Frustrasjon i kalvingslandet

«Den ene dagen gjeter vi glade i vårfjellet – mange nyfødte reinkalver som følger mor si. Det er godvær og skikkelig trivelig. Vi forflytter oss forsiktig fra utsiktsplass til utsiktsplass – redde for å forstyrre det sårbare samspillet. Det er mange små og store flokker akkurat der de skal være i kalvingstida. Når vi så kommer tilbake neste dag, er det store forandringer. Det finnes ikke rein, og vi ser at den har blitt jaget vekk. Vi begynner å lete spor og finner ut at den kjente binna med fire unger i Sørli har kommet inn i kalvingslandet, som vi fryktet. De har jaget og drept både kalver og store rein. Men det er svært vanskelig å finne ut av det – de spiser så og si alt. Barflekkene begynner å bli store og det er vanskelig å finne spor. Gubben og jeg brukte dagen på å prøve å finne ut av situasjonen. Vi gjorde en stopp for å sjå utover området. Da bykser binna med de fire ungene ut fra et bjørkekratt like nedenfor oss. Heldigvis var de mer redde for oss enn vi for dem. Ulendt terreng og bjørkeskog gjorde at det ikke gikk å få foto av de samlet, før etter de hadde sprunget et stykke.

I tillegg har vi til nå funnet fem kalver drept av kongeørn. På toppen av det hele har det dukket opp ei binne med to unger på Snåsasiden som også jager i reinflokken.

Vi har snakket med de som kan snakkes til i miljøbyråkratiet. Fellingstillatelse blir ikke aktuelt. Men vi får penger til gjeting. Jeg er fristet til å si, at det kunne de prøvd sjøl….»