Også elgen blir hva den spiser

Kilde: Hjorteviltportalen, NIBIO

Det er ikke alltid så enkelt å spise sunt, heller ikke for en elg. Skogens konge må sørge for å få i seg nok mat, men den må også balansere inntaket av ulike næringsstoffer.

Norske og svenske forskere har nylig analysert et svært omfattende materiale om forholdet mellom elgens diett og kroppsvekt. Konklusjonen er at elgen trenger variert kost ,og at den må være forsiktig med for mye barplanter og grønnsaker fra bondens åker. Hvis ikke går kroppsvekten ned.

Mens den spiser må elgen passe seg for farer, som rovdyr, menneskelig aktivitet, og ikke minst – et for høyt inntak av ugunstige og sågar potensielt giftige plantestoffer.

Hilde Karine Wam er forsker ved NIBIO og har jobbet med hjortevilt i hele sin karriere. Hun forteller at elgene mange steder sliter med å finne nok av den gode maten.

– Enten er det for mye elg i forhold til matfatet, eller så er matfatet for lite i forhold til antall elg. Det er ikke helt det samme. Dersom det ‘bare’ skyldes at elgbestanden har vokst, kan problemet løses med å redusere bestanden. Verre er det om det er andre inngrep som har redusert beitene, som veiutbygging eller treslagsskifte. Da må det flere tiltak til.

– Vær- og klimaendringer kan også påvirke beiteforholdene, forteller Wam. Det er derfor viktig med oppdatert kunnskap om hva elgen spiser under forskjellige forhold, og hva det har å si for dens helse og produktivitet.

 Omfattende datainnsamling

I Norge er leveområdene for elg fortsatt nokså intakte, men i Sør-Sverige er landskapet i stor grad omdannet av menneskelig aktivitet. Dette gjelder ikke minst i skogdekte områder, som er elgens mest brukte habitat.

– Det skjer imidlertid økende omdisponeringer av norske areal også, forteller Wam. Over det hele kan vi forvente et stadig mer ekstremt vær i et mildere klima. Hva som skjer i Sør-Sverige er derfor høyst relevant å følge med på også for den norske hjorteviltforvaltningen.

I samarbeid med elgforsker Annika Felton ved Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU), har Wam undersøkt mer enn 500 vomprøver fra elger skutt under jakt i sju forskjellige regioner i Sør-Sverige. Dette er kanskje det mest detaljerte datamateriale som noen sinne er samlet inn når det gjelder forholdet mellom diett og kondisjon hos elg.

 Tre ulike dietter

– Elgene fordelte seg i tre forskjellige grupper med ulik diett, forteller Wam. Elgene «på naturkost» spiste mer lauvtrær (bjørk og vier). Elgene «på bondens marked» spiste mer lyng (noe som tyder på lite snø) og betydelige mengder grønnsaker (særlig beter). For elgene «på bar» utgjorde barplanter (furu, gran og einer) nesten halvparten av dietten.

– Generelt kan vi si at de ulike beiteplantene har svært ulik beiteverdi. Barplanter foretrekkes i liten grad, men utgjør likevel mye av beitetilbudet og dermed også dietten. Det samme gjelder lyng og gras, men disse plantene er kun tilgjengelige når det er lite snødekke. Hvis elgen kan velge, foretrekker den kvist fra lauvtrær vinterstid, og ikke minst bringebær der denne kan nås over snøen. Rogn er en viktig del av vinterkosten mange steder i Sør-Norge, men i denne svenske undersøkelsen ble det kun funnet rogn i vomprøver fra ett enkelt område.

Variert kost gir høyere slaktevekter

Forskerne fant at slaktevektene på bestandsnivå var høyere, jo mer variasjon det var i kosten. Elgene «på naturkost» hadde den mest varierte dietten, med langt flere unike plantearter, dvs. arter som ikke ble funnet i de to andre diett-typene.

Siden diett-typen «på naturkost» også hadde høyere andel lauvtrær, kan man imidlertid ikke vite om sammenhengen skyldes variasjonen i seg selv, eller høyere andel bedre mat. I denne diettgruppen var det en større andel av individene som hadde høyere variasjon i kosten. Det var altså ikke bare enkeltindivider med spesielt høy variasjon som trakk snittet opp.

Grønnsaker er ikke bra for elgen

Elgene «på bondens marked» spiste mer planter fra feltsjiktet (særlig lyng), og var de eneste med tydelige mengder grønnsaker (særlig beter). Diett-typen ble funnet i et område med lite snødekke, og særlig stor grad av kulturlandskap iblandet skog.

Innslaget av grønnsaker i dietten skyldes i liten grad at elgen forsyner seg fra grønnsakåkeren. Derimot foregår det utstrakt fôring av elg med grønnsaker i disse områdene. Landskapstypen skulle i utgangspunktet være gunstig for elg, da det i tillegg til lite snø er kort mellom kantsonene (overgang mellom kulturlandskap og skog) som gjerne inneholder verdifullt beite.

– Denne diett-typen ga ikke de største slaktevektene, forteller Wam. Dette kan faktisk skyldes at beter o.l. inneholder høyt omsettelige karbohydrater som selv i moderate doser kan gi de store planteeterne helseproblemer.

Mye barplanter i kosten gir lave slaktevekter

For elgene med den siste diett-typen «på bar» utgjorde barplanter som furu, gran og einer, mer enn halvparten av all maten.

– Dette er betydelig mer enn det vi tidligere har funnet i vår omfattende diettundersøkelse av elg i sør-norske bestander, forteller Wam. Her var snittet av barplanter kun 12 prosent, og det varierte fra 1 prosent til 28 prosent mellom områdene. Elgene «på bar» i Sverige ble skutt i områder ute ved østkysten, og disse hadde de laveste slaktevektene.

Barplanter i Norden er ikke ernæringsmessig godt elgbeite. Ut fra det man vet om elgens matpreferanser, er de heller ikke særlig populære hvis elgen har valgmuligheter. I Sør-Norge velger elgen kun å spise furu der den har liten tilgang til bedre beite, som rogn, osp, selje og vier. Barplanter inneholder en del andre «antibeitestoffer» enn lauvtrærne, blant annet fordi de i liten grad skifter ut de grønne nålene fra år til år. Det antas at både gran og furu inneholder stoffer som er ugunstige for drøvtyggere som elg, f.eks. fordi de endrer pH og floraen av fordøyelsesmikrober.

Mer ungskog gir høyere slaktevekter

– Vi fant som ventet en klar positiv sammenheng mellom andel ungskog og slaktevektene i Sør-Sverige. Gitt ellers like forhold innehar en ungskog opptil fem ganger så mye elgmat som den eldre skogen, forteller Wam.

– Vi fant derimot noe uventet at jo høyere andel skog, dess større var sannsynligheten for at bestanden hadde kalver med uvanlig lav slaktevekt (her definert som <51.9 kg). Dette skyldes trolig at skogen i Sør-Sverige i stor grad er plantasjepreget. Høyere andel skog i landskapet betyr da gjerne mer sammenhengende områder med tettere og beitefattig skog, som igjen betyr mindre av de nevnte kantsonene som kan være svært gunstige for elg.

Hovedkonklusjonen er uansett at elgen trenger variert kost, og at den må begrense inntaket av barplanter og grønnsaker.

– For elgen er det gunstig med skogskjøtsel som favoriserer kantsoner og variert innslag av viktige beiteplanter, avslutter Wam. I områder rundt furubestand kan dette også redusere beiteskadene, men det avhenger av den totale mengden mat som finnes innenfor elgens leveområde.

NIBIO og SLU har undersøkt mer enn 500 vomprøver fra elger skutt under jakt i sju forskjellige regioner i Sør-Sverige. Elgene fordelte seg i tre forskjellige grupper med ulik diett «på naturkost», «på bondens marked» og «på bar». Grafikk: NIBIO

Les saken hos NIBIO