Lakselus og rømt fisk er mest problematisk

I "Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2013" gir Havforskningsinstituttet en oppdatert kunnskapsstatus og risikovurdering av miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett, dyrevelferd i norsk lakseoppdrett, samt bruk av rensefisk i oppdrettsanleggene.

- Nytt i årets risikovurdering er at vi har testet ut detaljert hydrodynamisk modellering av lakselus-smitte mot observasjoner av lus på villfisk og i vaktbur i fire områder lang kysten. Vi har også brukt en ny metode for å fastslå hvor mye rømt laks som har krysset seg inn i laksebestandene i 20 elver, og villfisk og rømt laks er sjekket for virussmitte. I tillegg har vi utvidet vurderingen av fiskevelferd, sier hovedredaktør Geir Lasse Taranger. Han presenterer risikovurderingen tirsdag 21.01. kl. 09.00.

Fremdeles mye rømt laks

- Nye analyser tyder på at faktisk rømming er flere ganger høyere enn den rapporterte rømmingen. Gjennomsnittlig innslag av rømt fisk i høstundersøkelsene i de 61 studerte elvene har variert mellom 12 og 16 % i perioden 2006-2012. Dette tilsvarer 8 til 11 % i årsprosent rømt laks. Det er stor variasjon mellom elver, en svak nedgang i andel rømt laks i nasjonale laksevassdrag i perioden, men noe økende for ikke nasjonale laksevassdrag, står det i risikovurderingen.

Tidspunktet oppdrettslaksen rømmer på, påvirker muligheten til å overleve fram til kjønnsmodning når den kan vandre opp i elvene. Høyest sjanse til å overleve har fisk som rømmer når den er smolt eller det året den blir kjønnsmoden. Umoden laks og høstsmolt har mindre sjanse til å overleve.

Genetisk påvirkning lavere enn antatt

I en studie har forskerne målt den genetiske påvirkningen som har skjedd over en periode på ca. 20 år. De nye resultatene viser at den faktiske innkryssingen av oppdrettslaks er lavere enn det som tidligere er beregnet med modeller, samtidig er det funnet store genetiske endringer i enkelte bestander.

- De minste bestandene ser ut til å være mest sårbare for innblanding av rømt laks. I fem av 20 undersøkte populasjoner fant en klare genetiske endringer over tid. De største endringene var i Loneelva, Vosso og Opo, der innkryssingen av oppdrettslaks summerte seg opp til mellom 31 og 47 % tidsperioden sett under ett. Når en ser på alle elvene varierte innkrysningen fra 2 til 47 %, med en median på 9 %. Dette tyder på at den faktiske innkryssingen av oppdrettslaks er lavere enn det en tidligere har beregnet med modeller, står det i rapporten.

I høstundersøkelsene som ble gjort i 34 elver i perioden 2010–2012 ble 13 elver vurdert til å ligge i kategorien ”lav”, 11 i kategorien ”moderat” og 10 i kategorien ”høy” når det gjelder sannsynlighet for fortsatt genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks. Det er en nedgang i elver i den dårligste kategorien i forhold til risikovurderingen i 2012, men nedgangen er ikke signifikant.

Lavere smittepress fra lus

Resultatene fra overvåkingen av lakselus tyder på at smittepresset i laksens utvandringsperiode var lavere i de fleste områdene i 2013 enn i 2012 og 2011. Overvåkingen skjer ved hjelp av ruse- og garnfanget sjøørret, samt postsmolt av laks fanget i trål. I 2013 var denne overvåkningen økt i fire områder langs norskekysten og vurdert opp mot smittepress beregnet ved hydrodynamisk modellering av lusesmitte.

- Lavere smittepress våren 2013 kan blant annet skyldes lave temperaturer på våren samt effektiv våravlusing i de fleste områdene. Unntaket her er Nord-Trøndelag der det var indikert svært høy risiko for luserelatert dødelighet hos vill laksesmolt. Det var også indikasjoner på økt risiko i Finnmark. Senere på sommeren bygget smittepresset seg opp slik at det var moderat til høy risiko for luserelatert dødelighet på sjøørret på de fleste undersøkte lokalitetene fra Hordaland og nordover, mens det var indikert lav risiko i Rogaland, sier Taranger.

Undersøkelser som er gjort på villfisk i Daleelv og Vosso i Nordhordland tyder på at de siste årene har 20 – 25 % dødd på grunn av lakselus i løpet sjøfasen.

For lite kunnskap om virus

Spesielt virussykdommer utgjør et problem i norsk oppdrettsnæring.

- Selv om en har god oversikt over patogener og sykdomsutbrudd i oppdrett, er det fremdeles lite data på villfisk og risiko for smitteoverføring fra oppdrett til vill laksefisk, sier Taranger.

Nye overvåkingsdata på virusene SAV og PRV fra områder med omfattende sykdomsutbrudd hos oppdrettsfisk viser at sjøørret sannsynligvis er lite mottakelig for disse virusene, eller at smittepresset fra oppdrettslaks til sjøørret er lavt. Det er heller ikke funnet tegn til at SAV har smittet til vill laks.

- Når det gjelder PRV er resultatet mer negativt. Studiene tyder på at PRV kan overføres fra oppdrettet til vill laks, og at høy PRV-forekomst i villaks kan være koblet til økt antall utbrudd av hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB), sier Taranger.

En studie av rømt laks viste store mengder SAV og PRV i fisken, og viser at rømt laks kan ta med seg virussmitte til gyteplassene i elvene.

De nye resultatene som presenteres i risikovurderingen viser også at amøben Paramoeba perurans kan smitte både laks og leppefisk, noe som kan øke sannsynligheten for overføring av dette patogenet mellom populasjoner og arter.