Menu

Doktorgrad på klimaeffekter på ørret

  • Skrevet av 

Forrige uke disputerte Kim Magnus Bærum med en doktorgradsoppgave om hvordan klimaendringer påvirker ørretpopulasjoner. Framover skal han bidra til å styrke klimaforskningen i NINA.

Klimaendringer kan ha en potensielt negativ effekt på ørret, viste Kim Magnus Bærum i doktorgradsarbeidet sitt. Fredag disputerte han ved Universitetet i Oslo med oppgaven «Climate-driven population responses of resident brown trout, Salmo trutta: Trends and future projections».

Den negative effekten innebærer at økende og mer varierende temperaturer kan redusere både fiskens vekst og populasjonsstørrelse.

Bærum forteller at det ser ut som om fiskene blir mer stresset av temperaturvariasjon av typen ekstremvær, enn ved jevn temperaturstigning – inntil en viss grense.

– Det ser ut som at de klarer seg relativt bra om temperaturen øker 2 grader, men hvis det blir mer enn det kan det se negativt ut, utdyper han.

Bærum er en av de første i verden til å vise hvordan klimaendringer kan påvirke populasjonsdynamikken gjennom endringer i livshistoriestrategien, det vil si hvordan individene bruker ressurser på f.eks vekst og reproduksjon, hos ørret.

– Vi har fått en forståelse av hvordan temperatur kan påvirke. Men det er mange ulike modeller som er satt sammen, og en del usikkerhet knyttet til hva som faktisk vil komme til å skje i framtiden, understreker han.

– Det kan dessuten tenkes at de negative effektene potensielt kan bøtes på dersom fisken tilpasser seg og kjønnsmodnes ved lavere alder og mindre størrelse.

Viktig for god forvaltning i framtiden

Til tross for et økende fokus innen biologien på hvordan klimaendringer kan påvirke variasjoner innenfor en populasjon over tid, vet vi svært lite om hvordan dette utspiller seg i naturlige systemer. Økt kunnskap om dette er derfor svært viktig for å kunne tilpasse forvaltningen til framtidige klimaendringer.

Involvert i flere NINA-prosjekter

I fjor vår, startet Bærum å jobbe for NINA, samtidig som han fullførte doktorgraden.

– Ansettelsen av Kim Magnus var et ledd i en strategi om å styrke klimaforskningen i NINA, forteller Jon Museth, forskningssjef ved NINA Lillehammer.

Bærum er allerede involvert i flere NINA-prosjekter, deriblant prosjektet Integrate - Klimaeffekter på populasjon og samfunn. Integrering av ulike datakilder i analyser og modeller, for økt økologisk innsikt og basis for kunnskapsbasert forvaltning, som er i oppstartsfasen.
Der er han en del av en arbeidspakke som dreier seg om populasjonsmodeller i akvatiske systemer, og skal jobbe videre med modellene fra doktorgradsarbeidet.

– Jeg skal se på hva som skjer når man legger til flere arter i systemet, forklarer han.

I tillegg har Bærum flere små eller store roller i mange prosjekter der han jobber med modellering, og bruker mye av det samme modelleringsoppsettet. Blant annet jobber han litt med prosjektet InvaFish for å se på spredning av arter knyttet opp mot klimaendringer, og på hva det har å si for innlandsfisk. Han er også involvert i et bifangsprosjekt, som ser på bifangst av sjøfugl ved kystfiske, samt at han etter planen også skal involveres i det ferske prosjektet SafePass, som ser på vandringsløsninger for fisk forbi kraftverk.

Kommentarer

Tilbake til toppen

LES OGSÅ

Følg oss