Hjortekalver blir fritt vilt

Kilde: Hjortevilt.no v/Jørn J. Fremstad

Prosjektet FriKalv skal evaluere hvilke muligheter og begrensninger som ligger i å tilby fri avskyting av hjortekalver som et virkemiddel i hjorteforvaltningen.

– I kommuner med tette hjortebestander er det ofte interessekonflikter mellom grunneiere med omfattende kostnader knyttet til beiteskade og andre som ønsker mye hjort. Å få etablert gode, lokale ordninger for kompensasjon av beiteskader har vist seg vanskelig. Nå ønsker vi å prøve ut om vi gjennom ett enkelt tiltak kan slå flere fluer i samme smekk, sier seniorforsker Vebjørn Veiberg i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Fri kalveavskyting vil gi skadeutsatte grunneiere økt mulighet til å hente ut en større kompensasjon fra hjortebestanden. Samtidig er de forventede konsekvensene for bestanden moderate.

Kan bli et nytt verktøy

Jakt er det viktigste bidraget til å forme og utvikle den norske hjortebestanden, og gjennom selektivt uttak legger jegerne føringer for sammensetningen av kjønn og alder, produktivitet og vekst. Hvis de rette grepene blir tatt er jakt et godt verktøy i så måte, og kommunene Kvinnherad i Hordaland og Bremanger og Aurland i Sogn og Fjordane skal teste om fri avskyting av kalv kan plasseres i verktøykassa.

Aurland er en av kommunene som har fått pålegg om å halvere bestanden av elg og hjort i løpet av 2019 og 2020, som en del av bekjempelsen av skrantesjuke. De fikk innvilget fri avskyting av kalv fra og med i år, mens 2020 og 2021 er den planlagte prosjektperioden i Bremanger og Kvinnherad.

Gir nye muligheter

– Dette er en mulighet, ikke et pålegg. Prinsippene for kvotetildelingen blir som før, og kalvene vil utgjøre en fast andel av den ordinære tildelingen. På denne måten slipper forsøkskommunene å endre på fordelingsnøkler og minsteareal, forklarer Veiberg.

For tildelingskategoriene kolle, spissbukk og eldre bukk representerer kvotene en begrensning for hvor mange dyr som kan felles, akkurat som før. Når det gjelder kalvene vil derimot den tildelte kalvekvoten ikke bety noen begrensning. Jegerne kan dermed fortsette jakta etter at den ordinære kvoten er fylt, men da er det bare kalv som kan skytes.

– På denne måten kan skadeutsatte grunneiere øke inntektene fra jakt og samtidig bidra til å redusere skadeomfanget, fortsetter Veiberg.

Den mest effektive måten å stoppe eller redusere tilveksten i en hjortebestand er å ta ut flere produktive hunndyr. Minuset er økt risiko for at flere kalver blir gående morløse, og at gjennomsnittsalderen blant de produktive hunndyrene reduseres. En annen løsning er å øke kalveuttaket kraftig, samtidig som uttaket av eldre dyr holdes stabilt. Her er fri avskyting av kalv et alternativ, altså ingen øvre grense for hvor mange hjortekalver et jaktfelt kan felle.

Positivt for bestanden

– Tildelingen og uttaket av eldre dyr skal hovedsakelig gjennomføres i tråd med kommunens tidligere praksis, så får vi se om fri kalveavskyting resulterer i et vesentlig økt uttak av kalv, sier Veiberg, som ser flere positive sider ved en slik prioritering:

• Uttaket skjer uavhengig av kalvens kjønn.
• Unngå raske og uønskede endringer i kjønnssammensetningen i eldre alderskategorier.
• Uttaket rettes mot den aldersklassen som har størst naturlig dødelighet, og har derfor mindre effekt på bestandsutviklingen enn uttak i andre alderskategorier.
• Redusert risiko for etterlatte morløse kalver.
• Opprettholde eller øke andelen eldre dyr i bestanden.
• Sikre en kontrollert bestandsutvikling.

I forbindelse med prosjektet vil forskerne gjennomføre en spørreundersøkelse for å høste erfaringer fra jegerne. De håper også at jegernes tilbakemeldinger vil bidra til å synliggjøre hvilke muligheter og begrensninger som regulerer utnyttelsen av et slikt tiltak. Så vil evalueringen til slutt vise om fri avskyting av kalv er et verktøy som flere kommuner kan ha nytte av.

Miljødirektoratet og Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner har gitt tilskudd til prosjektet.