Menu

Der gamle ørner trives

  • Skrevet av 

Steigen i Nordland har en av verdens tetteste bestander av havørn. De eldste er trolig 26 og 31 år gamle, og over 35 år med ringmerking har gitt verdifull informasjon om havørnens liv i kystmiljøet.

Begge gamlingene er fortsatt produktive og fikk unger i år. Fargekoden på ringen som er festet rundt foten på den eldste er identifisert ved hjelp av en noe uklart fotografi, og derfor er det en liten usikkerhet rundt alderen. At den andre ørnen er 26 år er slått fast med sikkerhet.

Hekker tett

Rundt 60 par hekker i kommunen, og det er stort sett de gamle ørners territorium. Gjennomsnittsalderen er over 15 år. Det er rundt 500 meter mellom parene i hvert enkelt vær i skjærgården i Steigen, mens avstanden mellom hekkende par normalt er flere kilometer.

– De ekstreme tetthetene skyldes flere faktorer: Skjærgården har mange grunne sund som gjør at ørnen lett ser fisken den jakter på, den drar nytte av fiskerester som blant annet oteren i området etterlater samt at området har mange steder som egner seg for å bygge reir, sier Jo Anders Auran i Miljødirektoratet. Direktoratet har ansvaret for forvaltningen av havørn i Norge.

Har merket 600-700 unger

Etter at havørnen ble fredet i 1968 steg bestanden kraftig, og på slutten av 1990-tallet var den oppe i ca. 85 aktive par. Siden har antall individer gått jevnt ned og flatet ut. Fra 1979 er bestanden fulgt systematisk, og 600-700 unger er ringmerket. De fleste av den lokale havørnkjenneren Aasmund Gylseth. Merkingen gir forvaltningen informasjon om blant annet hvor gamle individene er, hvor de trekker og gjennom søk på reir er det mulig å få oversikt over hva ørnene spiser.

Havørn

  • Nord-Europas største rovfugl og den fjerde største ørnen i verden.
  • Blir mellom 87 og 100 cm lang. Voksne hunner kan ha et vingespenn på opptil 240 cm – hannene er noe mindre.
  • Legger oftest en til to, en sjelden gang opptil tre, egg mellom slutten av mars og mai, som ruges i 35 til 45 dager.
  • Lever av fisk og sjøfugl men tar også åtsler.
  • Voksne fugler har hvit stjert og gult nebb. Begge kjønn har samme utseende.
  • Hekker langs kysten fra Finnmark til Vest-Agder, men er mest utbredt i Nord-Norge.

Ørner fra Steigen har også bidratt til å reetablere havørn i Skottland og Irland. På 1980-tallet ble ca. 15 ørneunger herfra sendt til Skottland som en del av et større prosjekt i regi av Prosjekt havørn. Det ble etablert av entusiaster som kartlegger havørn i Norge. For øvrig trekker havørnene langt, også uten menneskelig hjelp, når de forsøker å etablere seg på ledige områder.

– Det er funnet ørn langs Helgelands-kysten og ned til Trøndelag som er merket på reiret i Steigen. Rekordene er ørn som har trukket til Arkangelsk i nord og Haugesund i sør, sier Auran.

Ikke påvist sauetap

På de britiske øyer har det vært skepsis til å innføre havørn, av frykt for at de skal ta beitedyr. I Norge er det imidlertid aldri påvist at havørn har tatt sau, og i Steigen lever sau og ørn et harmonisk samliv Stort sett lever havørna av andre fugler og fisk. I stor grad tar den måker, ender og gjess, og fanger gjerne sild og rognkjeks.

Også ørneunger kan bli mat. Kannibalisme er observert. Den minste overlever sjelden hvis det er tre unger i reiret, men også svake og syke unger ser ut til å bli fortært. Gaupa forsyner seg også i ørnereir som er tilgjengelige fra bakken. De største truslene mot havørna er imidlertid overfiske av byttedyrene, faunakriminalitet, ulovlig felling, kraftlinjer og tungmetaller.  

Populær havørnsafari

Sett fra et økonomisk perspektiv virker havørna å gjøre mer gagn enn skade. Flere steder i landet er den store rovfuglen knyttet tett opp mot turisme. Havørnsafari er blitt en attraksjon i områder langs kysten med mye ørn. Bodø og Steigenområdet huser Norges tetteste bestand av havørn, og når flere titalls av disse fuglene seiler forbi deg, og kanskje slår en fisk i vannflaten, sitter man igjen med et minne for livet.

Miljødirektoratet er fra 1. juli 2013 en sammenslåing av Direktoratet for naturforvaltning og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).

 

Kilde: Miljødirektoratet

Kommentarer

Tilbake til toppen

LES OGSÅ

Følg oss