Menu

Humlene klatrer oppover i fjellet

  • Skrevet av 

Fjellhumlene er noen skikkelige tøffinger og kan fly som små kanonkuler gjennom lufta over lange avstander både i sludd og gråvær. Nå er et humlebol funnet rekordhøyt til fjells.

-    Sommeren 2014 fant jeg faktisk et bol av alpehumle på en fjelltopp på Dovrefjell hele 1524 moh. Jeg kjenner ikke til at humlebol er funnet høyere til fjells i Norge, forteller insektforsker Frode Ødegaard i NINA.

Sju av humleartene våre finnes nesten utelukkende i fjellet. Ødegaard kaller det for en bragd, for det er ikke gitt at et stort, vekselvarmt insekt skal klare seg til fjells. Med sine kompakte, hårete kropper, holder de bedre på varmen enn sine mer vevre slektninger.

-    Humlene er vikingene blant insektene i fjellet, slår han fast.

100 meter høyere

Nå dukker de flygende vikingene opp høyere opp i fjellet enn de tidligere har blitt registrert.

-    Det ser ut som om de har flyttet seg minst 100 meter oppover i høyden de siste 50 årene, forteller Ødegaard.

På 1940-, 50- og 60-tallet ble det gjort nokså omfattende studier av humler, hvilket betyr at forskerne har et godt sammenligningsgrunnlag. Gammel litteratur angir ofte 1300 eller 1400 moh som maksimal høydegrense for fjellhumlene.

-    Hvis jeg er heldig med været, og går på de rette stedene, er det nå for tiden ikke uvanlig at jeg finner alle fjellhumleartene på 1500 moh i Sør-Norge, sier Ødegaard.
Foreløpig finnes ikke noe eget forskningsprosjekt som systematisk tar for seg utbredelsen til humlene i høyden i dag, men observasjonene indikerer at noe har skjedd.

Klimaendringer

-    Kanskje er det klimaendringer som har ført humlene oppover i høyden, spør Ødegaard, og legger til at temperaturen i fjellet har økt med én grad i Sør-Norge de siste 100 årene, i tillegg til at det har blitt mindre snø i fjellet sommerstid.

Han forteller at insekter responderer raskere på klimaendringer enn det planter gjør. En kan derfor risikere at det oppstår en ubalanse mellom humlene og livsmiljøet dersom de kryper raskere oppover enn det plantene gjør.

Selv om det tar tid før vegetasjonssonene endres, kan enkelplantearter flytte seg raskere. Fjellhumlene har relativt lang tunge som er godt tilpasset til å hente nektar fra ulike erteplanter, slik som favorittene setermjelt, blåmjelt og reinmjelt.

-    Hvis det viser seg at ulike mjeltarter har krøpet oppover, eller blomstrer mer, så vil dette kunne påvirke humlene, sier Ødegaard.

Det er nødvendig med systematiske undersøkelser for å kunne slå fast hva som skjer, og hvorfor.

-    Dersom humlene virkelig er i ferd med å trekke oppover i høyden, slik som observasjonene tyder på, kan dette være et problem der fjellene er lave og humlene ikke har noen steder å flykte når toppen er nådd, forklarer Ødegaard.

Han legger til at dette neppe er et problem særlig mange steder i Norge i dag, men at fjellhumlene i flere andre land har havnet på rødlista som følge av mildere klima.

Hvorfor på toppen?

Med tanke på det tøffe klimaet på norske fjelltopper, selv sommerstid, kan det virke underlig at fjellhumler anlegger bol på fjelltoppene. Ødegaard mener det neppe er en tilfeldighet.

-    Det er trolig flere fordeler med å bo på toppen, sier han.

Han har flere hypoteser:

-    For det første, er det tidlig snøfritt på rabbene og snøheiene. Men det kan også ha sammenheng med at humlene samler seg på toppene for næringssøk eller paring.

Den tredje hypotesen er at toppunktet være plassert i optimal avstand fra flest mulige matkilder.

-    Humlene henter mat fra forskjellige steder i løpet av sesongen. Når de holder til på toppen kan de starte i de sørvendte skråningene og bevege seg rundt toppen ettersom snøen smelter, utdyper Ødegaard.

Om humlene har for vane å anlegge bol på fjelltoppene, gjenstår imidlertid å se, melder NINA (Norsk institutt for naturforskning)

Kommentarer

Tilbake til toppen

LES OGSÅ

Følg oss