Menu

Minst 699 jerver i Skandinavia

  • Skrevet av 

 

Gjennom DNA-analyser av hår, urin og bæsj ble det registrert 699 jerver i Skandinavia forrige vinter. Det er en oppgang på 38 individer fra året før.

 

Kilde: Rovdata

 

Å samle inn ekskrementer, urin og hår for DNA-analyser har blitt viktig for overvåkingen av jerv i Skandinavia. I Norge har vi hatt en landsomfattende innsamling av biologiske prøver siden 2008, mens det i Sverige samles inn prøver fra stadig større deler av landet.

– Vi identifiserte 291 jerver på DNA i Norge vinteren 2017-2018, som er en nedgang på 22 individer fra vinteren før. I Sverige ble det registrert 439 jerver samme vinter, som er en oppgang på 57 individer fra fjoråret. 31 av dem ble registrert i både Norge og Sverige, med en eller flere prøver, og det forklarer hvorfor antall unike individer totalt er 699, sier Øystein Flagstad, genetiker i Rovdata.

Omfattende og bred innsamling

Ved telling av individene som registreres på DNA, får man et minimumstall for bestandsstørrelse. Det er antatt at en stadig større del av bestanden fanges opp på denne måten.

– I Norge vurderes andelen å være høy. Vi har god dekningsgrad i innsamlingen, et stort antall analyserte prøver, og en høy andel tidligere kjente individer blant døde voksne jerver, forklarer Flagstad.

I tillegg til DNA-analysene, gjennomføres  det hitellinger der ynglestatus på de ulike hilokalitetene dokumenteres. Ved hitelling ble det påvist 57 jervekull sist vinter og vår, som tilsvarer en bestand på 307 voksne individer.

Kartet viser alle jerver som ble identifisert fra prøveinnsamlingen i Fennoskandia vinteren 2017-2018. Det vises et midtpunkt for hver jerv. Rød er tisper mens blå er hannjerver.

Kartet viser alle jerver som ble identifisert fra prøveinnsamlingen i Fennoskandia vinteren 2017-2018. Det vises et midtpunkt for hver jerv. Rød er tisper mens blå er hannjerver.

Godt samarbeid med Sverige

Jerveovervåkingen i Norge og Sverige har felles metoder, og samarbeider godt over landegrensene. Hos våre svenske naboer er innsamlingen av bæsj-, hår- og urinprøver i ferd med å bli landsdekkende, og det samles inn stadig flere prøver for DNA-analyser. Forrige vinter ble hele 1905 prøver samlet inn, som gav 1443 fungerende prøver, og fra de ble det identifisert 439 jerver.

– I Sverige ser man også at antall fungerende prøver vokser langt mer enn antall registrerte individer. Dette tyder på at vi registrerer en stor andel av den voksne delen av bestanden også på svensk side av grensen, forklarer Flagstad.

3,75 prøver per jerv

Kartet viser gjennomsnittlig antall prøver per registrerte individ fordelt på geografiske områder.

For hver av de registrerte jervene i Skandinavia var det i gjennomsnitt 3,75 prøver med en fungerende DNA-profil. De fleste områder med forekomst av jerv var meget godt representert, med 2,5 eller flere fungerende prøver per individ.

Utvikler ny modell

Det analyserte DNA-materialet forteller ikke  med sikkerhet hvor store bestandene er, og hvordan de utvikler seg over tid. Likevel, med drøyt 300 registrerte individer i Norge fire av de seks siste årene, kan det synes som om jervebestanden har holdt seg relativt stabil over tid her til lands.

Det jobbes nå med å utvikle nye modeller for å estimere bestanden fra DNA i prosjektet Rovquant.RovQuant forventes å levere kvalitetssikrede og godt uttestede modeller i løpet av 2019.

– Da vil vi ha tre år med heldekkende innsamling på jerv også i Sverige, som vil utgjøre et meget godt grunnlag for presise anslag på bestandsstørrelse i den skandinaviske jervebestanden, avslutter Flagstad.

Les hele DNA-rapporten fra forrige vinter her:

NINA Rapport 1592. DNA-basert overvåking av den skandinaviske jervebestanden 2018 

 

Fakta om overvåkingen av jerv i Norge:

  • Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
  • Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
  • To metoder: Jervebestanden i Norge blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år og ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer og hår fra arten.
  • Resultatene brukes blant annet til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
  • Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser i Norge på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
  • SNO står også for innsamlingen av ekskrementer og hår i felt, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre.
  • DNA-prøvene fra hele landet analyseres ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.

Kontaktpersoner:

 

Kommentarer

Tilbake til toppen

LES OGSÅ

Følg oss