Menu

Anbefaler å skyte mer elg

 

Tettheten av elg i Hjorteviltregion 4 i tidligere Sør-Trøndelag er historisk høy, og det går ut over kondisjonen i bestanden. Forskere anbefaler å skyte flere dyr under jakta.

 Kilde: Hjortevilt.no

Elgbestanden i regionen er i jevnt god kondisjon, men trenden for slaktevekter og rekrutteringsrater (andel ku med en eller flere kalver) er negativ. Samtidig har den gjennomsnittlige bestandstettheten i regionen vært høy de siste 15 årene.

– Den høye bestandstettheten gjør at også beitetrykket er høyt, og antallet registrerte fallvilt av elg er relativt høyt. Hvis ikke antall dyr reduseres, tror vi at kondisjonen i bestanden vil forbli lavere enn den har vært før og kanskje også synke ytterligere, sier forsker Erling J. Solberg i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Evaluerer om målet er nådd

Mye av ansvaret for den praktiske forvaltningen av hjortevilt er overført til jaktrettshaverne, under forutsetning av at de har en kommunalt godkjent bestandsplan. Kommuner og bestandsplanområder (vald) i regionen har planperioder av ulik varighet innenfor tidsrommet 2015-2020. Etter planperiodens slutt skal kommunen evaluere om målet er nådd.

I rapporten Bestandsutvikling og avskyting av elg i Hjorteviltregion 4 i (tidligere) Sør-Trøndelag har forskere i NINA evaluert elgbestanden og forvaltningen av den innenfor regionen, som består av seks kommuner: Selbu, Malvik, Trondheim, Tydal, Klæbu og Melhus. Forvaltningsmålene til kommunene i regionen er bare delvis nådd i løpet av planperioden.

Dårligere kondisjon i alle kommuner

– I de neste planperiodene anbefaler vi å redusere bestanden. Tettheten av elg i regionen er historisk høy, og det er ingen grunn til å forvente økning i bestandens kondisjon dersom antallet holdes på dagens nivå, sier Solberg.

I samtlige seks kommuner er kondisjonen i elgbestandene blitt dårligere, men i varierende grad. Det gjelder også i Selbu, Malvik og Trondheim, hvor bestandstettheten har sunket de siste ti årene. I de øvrige tre kommunene har bestanden av elg økt i perioden, men i Melhus er det nylig sett tendenser til at den er redusert. I Melhus og Klæbu utgjør hunndyrene en for dominerende del av bestanden i forhold til målet, og flere kyr må skytes for å dreie utviklingen i riktig retning.

Trenger mat av høy kvalitet

– Hvis forvaltningens mål er høye slaktevekter og rekrutteringsrater, må bestanden holdes på et nivå som gjør at hvert individ får tilgang til mye mat av høy kvalitet. At bestandstettheten reduseres i noen av kommunene er i tråd med et slikt mål, men det er tvilsomt om bestandene er redusert i tilstrekkelig grad til at vekter og rekrutteringsrater når de høye verdiene som ble registrert for 10-15 år siden, sier Solberg.

De siste beitetakseringene viser at beitetrykket fortsatt er høyt i det meste av regionen, og det ventes ingen snarlig økning i bestandskondisjon med mindre bestandene reduseres. De kommunene som har hatt en nedgang i bestanden de siste ti årene, kan alternativt vurdere å holde den på dagens nivå for å teste om kondisjonen vil stabilisere seg.

Bør være enkelt å måle

Forskerne anbefaler også at alle kommuner setter forvaltningsmål for neste planperiode som enkelt lar seg måle og evalueres i etterkant. Målene bør primært gå på bestandens tetthet, for eksempel i form av antall elg sett og/eller felt per jegerdag, og på bestandens kjønnssammensetning (f. eks. antall ku sett per okse). Andre egenskaper, som slaktevekt, produktivitet og skadeomfang, vil endre seg som et resultat av utviklingen i tetthet og sammensetning. Høyere tetthet fører til økt omfang av skader og lavere vekt og kalveproduksjon.

Målene kan uttrykkes som en gitt verdi bestanden bør holdes under eller et intervall bestanden bør holdes innenfor.

Les rapporten: Bestandsutvikling og avskyting av elg i Hjorteviltregion 4 i (tidligere) Sør-Trøndelag

Kommentarer

Tilbake til toppen

LES OGSÅ

Følg oss