Menu

Villsvin er uønsket og skal holdes i sjakk

Villsvin er en fremmed art som er uønsket i Norge. En ny handlingsplan skal bidra til å holde bestanden nede og hindre spredning.

 

 

 

I Sverige anslås villsvinbestanden til 300 000 dyr, og 112 000 villsvin ble skutt under jakt i fjor. Det er innvandring av villsvin fra Sverige som er opphavet til den norske bestanden.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) beregner den norske bestanden til 400-1200 dyr, men mener vi står foran en stor vekst og spredning om det ikke settes i verk tiltak raskt.

Dette er bakgrunnen for et oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Klima- og miljødepartementet (KLD), til Mattilsynet og Miljødirektoratet. Oppdraget var å utarbeide en handlingsplan mot villsvin med hovedmål om minst mulig villsvin i Norge, spredt utover et minst mulig område.

Planen er nå oversendt til departementene.

 

Fakta om handlingsplanen

Handlingsplanen mot villsvin er utarbeidet av Mattilsynet og Miljødirektoratet.

Planen er laget på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Klima- og miljødepartementet (KLD).

Flere etater og organisasjoner har deltatt i arbeidet, blant annet Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsvin, Veterinærinstituttet, Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold, Østfold fylkeskommune og Fylkesmannen i Oslo og Viken.

 

Frykter spredning av sykdom

– Villsvin kan være bærer av flere sykdommer og parasitter som kan smitte andre dyr, og i noen tilfeller mennesker. Den store frykten er at en økende villsvinbestand skal bringe afrikansk svinepest til Norge. Det kan ramme tamsvinproduksjonen sterkt og gi store kostnader for enkeltbønder og samfunnet, sier Karen Johanne Baalsrud, direktør planter og dyr i Mattilsynet.

Villsvin kan også skade jord- og skogbruk. I Sverige beregnes slike skader til å koste samfunnet en milliard kroner årlig.

 

Klima for vekst

Villsvin er listet som en art med høy økologisk risiko i Fremmedartslista som Artsdatabanken utgir. Dette fordi arten reproduserer raskt, har stort potensial til å spre seg og kan påvirke norske arter og sjeldne naturtyper negativt. 

I Sverige blir det påkjørt flere villsvin enn elg hvert år. I fjor viste statistikken 7000 påkjørsler av villsvin, mot 6000 elg.

– Klimaendringer vil gi klimatiske forhold som passer villsvin godt. Mildere vintre og varmere vår legger til rette for at bestanden kan overleve, vokse og spre seg, spesielt langs kysten. Derfor er det helt nødvendig med tiltak i handlingsplanen som kan redusere bestanden, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro.

 

Fakta om villsvin

Villsvin er en fremmed art i Norge, men et av de mest utbredte større pattedyrene i verden. De finnes i store deler av Europa, sørlige Asia, Nord-Afrika, og er innført til Nord-Amerika og Australia.

Villsvin er sosiale dyr som lever i grupper ledet av et eldre hunndyr (en matriark). Hanner forlater gruppen når de er rundt ett år gamle og lever for seg selv utenom brunsttida.

Artsdatabanken har ført opp villsvin i sin Fremmedartsliste, og arten er vurdert til å utgjøre høy økologisk risiko.

Villsvin kan spre sykdommer og parasitter, og kan potensielt bringe sykdommer til Norge som vi ikke har fra før.

Afrikansk svinepest er et eksempel på en alvorlig dyresykdom som finnes i Europa, men ikke i Norge. Om denne spres hit med villsvin, vil det gi store kostnader for enkeltbønder og samfunnet.

I Sverige anslås bestanden av villsvin til å telle 300 000 dyr.

Anslaget for Norge er en bestand på 400 – 1200 dyr, først og fremst langs svenskegrensa fra Halden til Åsnes.

 

Mer kunnskap og bestandsreduksjon

Tiltakene i handlingsplanen er blant annet:

  • Bedret kunnskapsgrunnlag gjennom å etablere et overvåkingsprogram for utviklingen av bestanden og sykdomssituasjonen blant villsvin. Jegere får økonomisk vederlag for å sende inn prøver av dyr som er felt under jakt, og folk som ferdes i naturen får vederlag for å melde fra om døde og syke dyr. Det oppfordres til å rapportere observasjoner til nettstedet artsobservasjoner.no som drives av Artsdatabanken.

  • Bestandsreduksjon skal oppnås ved å unngå fôring, og ved å gjøre jakt på villsvin mer effektivt, blant annet ved økt samarbeid mellom grunneiere for å få til jakt over store nok arealer, og kurs og opplæring av jegere. Det er også aktuelt å tillate bruk av feller, noe som allerede er lov i Sverige, samt å åpne for bruk av lys under åtejakt og ettersøk.

  • Å begrense smitte fra villsvin til tamsvin er en prioritering i planen. Det vurderes et forbud mot å holde tamsvin utendørs i områder med villsvin, med mindre man bruker dobbelt gjerde for å hindre kontakt mellom dyrene. Villsvin trekker mot rasteplasser, campingplasser og lignende for å finne mat, og det å sikre søppelkasser på slike steder kan være effektivt mot smittespredning.

  • Kommunikasjon og informasjon skal bedres gjennom god dialog mellom myndigheter og berørte parter. Myndighetenes budskap knyttet til villsvin skal være enhetlige, og allerede etablerte kanaler som nettsider og sosiale medier tas i bruk for å nå grunneiere, jegere, svinebønder, publikum og andre med informasjon.
  • Det tas initiativ til samarbeid med Sverige, blant annet om systemer for utveksling av data.

 

Kommentarer

Tilbake til toppen

LES OGSÅ

Følg oss