Nå dukker streifulvene opp
- Written by Paal Larsen
En av de merkede Slettås-ulvene har nå vandret ut av ulvesonen. På denne tiden av året vil mange ungulver vandre ut fra revirene sine og dukke opp i områder utenfor ulvesonen.
En av de merkede Slettås-ulvene har nå vandret ut av ulvesonen. På denne tiden av året vil mange ungulver vandre ut fra revirene sine og dukke opp i områder utenfor ulvesonen.
Inntil fem villrein i Nordfjella sone 2 skal merkast av forvaltninga med GPS-sendarar. Formålet er å overvake og kartleggje rørslene til villreinen, for å unngå at den vandrar inn i sone 1.
Den siste kjente flokken med villrein er felt i Nordfjella sone 1. Nå starter jobben med å gjennomsøke området, for å sikre at det er tomt for dyr.
Østfold ligger i den delen av landet som først fikk oppleve den store økningen i elgbestanden på 70-tallet og utover. Siden falt antallet elg en del, men har ligget forholdsvis stabilt siden midt på 80-tallet. Men hva er mye elg og hva er nok? For å få noen svar engasjerte Etter jakta i 2012 Faun Naturforvaltning AS i saken.
Nå foreligger rapporten “Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Østfold etter jakta 2012” som i all hovedsak er laget av Magnus Stenbrenden og med Lars Erik Gangsei og Ole Roer som medforfattere, og den sier at det etter jakta 2012 var ca. 4 250 elger i fylket mot ca. 2 900 dyr etter jakta i 1994.
I 1970 ble det under jakta felt ca. 300 elg i Østfold. 12 år seinere var antallet dyr som havnet i slaktebommen økt til ca. 2 100 dyr, men bare tre år seinere var en nede på 1 300 dyr, og siden den tid har det årligårs blitt felt mellom 1 100 og 1 400 elger i fylket.
Det er imidlertid knapt noe som engasjerer rettighetshavere og elgjegere mer enn spørsmålet for mye, nok eller lite elg. I et forsøk på å få noen svar, ble derfor Faun Naturforvaltning engasjert for å finne ut mer om alderssammensetningen, dyretetthet og bestandsstruktur og dyrenes kondisjon.
Det er telling av årringer på framtennene i underkjeven er – ved siden av lengst mulige tidsserier med “Sett elg”, det kanskje viktigste enkeltparameter i dette arbeidet. Derfor samles det inn to tenner fra hvert felt dyr. Disse samles i tannposer – en pose for hvert dyr, og på posen skrives det ned data om dyret slik jegeren/jaktlaget bedømmer – så som kjønn og alder.
Tidsmessig dreide undersøkelsen seg om perioden 1986 – 2012, og inn i grunnlagsmaterialet ble også lagt utvikling i slaktevekter, kalvrater og vekt/gevirutvikling med alder.
I tillegg fikk jegerne i Østfold i forbindelse med jakta 2012 beskjed om å skrive ned på posen omfanget av flått og hjortelusflue på de enkelte dyrene, og ut fra det materialet kunne Faun derfor også danne seg et godt bilde av forekomsten av slike “blindpassasjerer”.
Profilen i avskyting er blant de temaer som det er vanskeligst å enes om blant rettighetshavere, jegere og forvaltere, og ut fra det de fant på alder, kondisjon osv., lå det derfor i Fauns mandat for jobben å komme med råd om hvordan elgstammen skulle forvaltes videre – for hele fylket så vel som for hver enkelt kommune.
Faun havnet på at det etter jakta 2012 fortsatt ruslet ca. 4 250 elger rundt omkring i østfoldske skoger – det trolig den høyeste antall dyr i fylket gjennom hele perioden 1986-2012. Siden 2002 har imidlertid stammen antallsmessig vært noenlunde stabil. Fortsatt er bestandskondisjonen gjennomgående god, men kalveratene – som er et bilde på kuas kondisjon, viser over tid en svak nedgang.
Selv om slaktevektene for alle aldersklasser fortsatt holder seg på gode nivåer, anbefales det – og først og fremst nord og nordvest i fylket, en svak reduksjon i elgtettheten. Dette vil sikre at kondisjonen opprettholdes, samtidig som en i større grad hindrer samfunnsmessigs skader som følge av for mye elg – for eksempel trafikkpåkjørsler og skader på innmark.
De gjennomsnittlige slaktevektene for kalv og ungdyr i 2012 var hhv. 69 og 146 kg. Dette er pene vekter, og det er ingen tegn til noen negativ trend. Tvillingraten – etter “Sett elg”, lå i 2012 på ca. 30 % og 8 av 10 hunndyr hadde kalv. Dette er ikke veldig forskjellig fra tallene for hele perioden. Alt i alt mener Faun å kunne se en liten negativ tendens i utviklingen, men det er ingen helst dramatikk.
Flått og hjortelusflue er forhold som for alvor har kommet først de seinere årene, og hjortelusflua fantes på flertallet av elgene som ble felt i Østfold i 2012 (rundt 85 %), men ca. én av tre felte elger hadde flått da de de ble skutt.
Faun mener det er mange positive trekk i dagens elgbestand i Østfold. Den er trolig fortsatt svakt økende, og kondisjonen er gjennomgående god, selv om en ser svake tendenser til at færre kuer med kalv – det være seg enten kua har en eller to kalver.
Oppsummeringsvis anbefaler Faun for fylket sett under ett en svak reduksjon i elgtettheten – både for å sikre en god bestandskondisjon og for å hindre at andre deler av samfunnsmaskineriet får unødig høye kostnader som følge av elgens tilstedeværelse.
Østfold ligger i den delen av landet som først fikk oppleve den store økningen i elgbestanden på 70-tallet og utover. Siden falt antallet elg en del, men har ligget forholdsvis stabilt siden midt på 80-tallet. Men hva er mye elg og hva er nok? For å få noen svar engasjerte Etter jakta i 2012 Faun Naturforvaltning AS i saken.
I alt ble det felt drøyt 7 100 villrein i 2013. Dette er en økning på 1 700 dyr fra året før og det høyeste fellingstallet siden 2000. På Hardangervidda ble det skutt 2 100 dyr, som er en økning på 900 fellinger.
Av kvoten på 7000 dyr ble 2067 felt under årets villreinjakt på Hardangervidda. Det gir en fellingsprosent på 29,5, som er det beste jaktresultatet på flere år. Oppsummeringen av jakta skjedde på Geilo i helga. Det ble et meget positivt møte. Grepet med jaktfrie soner, for å lede dyrene over fylkesgrensa til Hordaland, fungerte helt etter hensikten. – I år har vi hatt en betydelig økning i arealbruken, konstaterte sekretær Svein Erik Lund i sin gjennomgang.
Plankebiff av elg lages i utgangspunktet av en stor biff som stekes på en fjel i ovnen sammen med duchessepoteter. Vi har laget en variant av denne og serverer plankebiffen med bakt potet.
Marius Voll fra Dovre er ikke som andre 20-åringer. Allerede tidlig i tenårene ble han introdusert for jakt, og siden har det gått slag i slag. Unggutten har mang en fin jaktsesong å se tilbake på. Men at akkurat denne høsten skulle bli noe å drømme om i ettertid visste Marius lite om da han tok rifla ut av våpenskapet første jaktdag.
Store mengder slakteavfall blir liggende igjen etter elgjakta. Innmaten er et livsviktig matfat for reven og dermed en fare for rypebestanden.
Elgen på Sørlandet har betydelig dårligere helse enn den som holder til lenger nord og på Østlandet. Sørlandselgen sliter med både nyretrøbbel og beinskjørhet.