Menu

Påvirker månen størrelsen på dyrebestander?

  • Skrevet av 

Kan månen kaste nytt lys over hvorfor forskerne ser store populasjonssvingninger i ulike dyrebestander? Ja, kanskje. Det er i alle fall en ny teori som er lansert av en av UMBs forskere.

Hva forårsaker egentlig de tiårige svingningene i bestandene av hare i Nord-Amerika og nattsommerfugler i Skandinavia? Til nå har det vært nærmest opplest og vedtatt at det er rovdyr, eventuelt i kombinasjon med overbeiting av vegetasjonen, som har skylden.

Utfordrer etablerte sannheter?
Kan en ny teori, framsatt av en av Universitetet for miljø- og biovitenskap sine forskere, røre ved disse vedtatte sannhetene? Og kan det tenkes at månen er hele forskjellen?

- Noe av det mest kontroversielle med min hypotese, er ikke nødvendigvis det at månens modulering av kosmisk stråling påvirker planter, men at effekten skal være så kraftig at den forårsaker store svingninger i populasjoner, både hos planteetere og rovdyr, sier forsker Vidar Selås. 

Mens noen vitenskapelige redaktører blankt har avvist arbeidet, har andre omfavnet det som potensielt banebrytende. Forskningen er nå publisert i Oikos  og begrunnelsen for å publisere artikkelen var at den trolig vil stimulere til videre forskning og debatt. Faculty of 1000 har i tillegg valgt å omtale hypotesen som spesielt viktig. De vurderer Selås’ hypotese som interessant, og ikke minst kontroversiell.

Stråling påvirker plantenes kjemi
Når Månen er nær den rette linjen mellom sola og jordkloden ved solverv påvirker den magnetosfæren sterkest. Dette inntreffer med 9,3 års mellomrom. Dette er samme gjennomsnittlige syklusperiode som vi finner hos planteetere som snøskohare i Canada og fjellbjørkemåler i Norge.

Forskerne vet at magnetosfæren spiller en avgjørende rolle i jordens beskyttelse mot kosmisk stråling. Visse partikler i kosmisk stråling, såkalte ioniserende partikler, fremprovoserer produksjon av bestemte typer proteiner i planter.

Sammenfallende serier på tvers av kontinenter
- Jeg hadde arbeidet flere år med populasjonssvingninger da Herbert Archibald kontaktet meg og gjorde meg oppmerksom på at hare/gaupe-populasjoner i Canada og sommerfuglpopulasjoner i Fennoskandia svinger med samme frekvens. En frekvens der det var gjennomsnittlig 9,3 år mellom toppene, noe som tilsvarer halvparten av den tida månens baneplan bruker på én omdreining.

- Jeg syntes det var påfallende at de hadde sammenfallende serier, og det på tiendelen, sier han.

Den mest sannsynlige forklaringen på denne samvariasjonen er månens effekt på den kosmiske strålingen og at dette igjen påvirker plantenes næringskvalitet og proteiner.

Proteiner er ettertraktet
Proteiner er kompliserte molekyler som planteetere ofte ikke får nok av, da majoriteten av næringsinnholdet i planter er karbohydrater, og de proteinene som finnes ofte er tungt fordøyelige. Planter med høyt innhold av lettfordøyelige proteiner er derfor foretrukken kost hos planteetere. Perioder med ekstra proteinrike planter (godt beitegrunnlag) medfører bedre kondisjon hos dyrene, høyere overlevelse, økt reproduksjon og dermed større populasjoner.

- Riktignok kommer bestandstoppene hos sommerfugler hos oss noen år etter bestandstoppene til hare i Canada, men det skyldes trolig at Canada generelt får større doser kosmisk stråling fordi magnetosfærens beskyttelse er dårligst nær magnetisk nordpol, som ligger på amerikansk side av geografisk nordpol, sier Selås.

Nybrottsarbeid
Selås’ resultater på dette feltet er det første i sitt slag, og det har ikke vært enkelt for ham å få resultatene publisert.
- Jeg har blitt refusert flere ganger. Enkelte har blitt regelrett provosert av arbeidet mitt, sier han. 

- Kritikken til tross, det er hyggelig at folk bryr seg om resultatene, og jeg har forståelse for at koblingen kosmisk stråling - plantekvalitet - populasjonssvingninger kan være litt vanskelig å svelge. Her trengs det mer kunnskap, understreker forskeren.

Mer forskning
I fortsettelsen håper Selås at hans hypotese kan føre til mer forskning.

- Jeg håper at mine resultater vil medføre økt fokus på koblingen mellom kosmisk stråling og effekten den har på planter. Det trengs mer forskning, og særlig på det plantefysiologiske og at debatten fremover vil preges av nye resultater og en aktiv konstruktiv dialog, avslutter han.

Kilde: UMB

Kommentarer

Tilbake til toppen

LES OGSÅ

Følg oss