Menu

Tilrettelagt gluggjakt på rødrev i Malvik og Stjørdal

Endelig kan jaktiværnesregionen lansere vårt nye tilbud - tilrettelagt gluggjakt på rødrev. Det har fra dag en vært et mål for prosjektet å tilrettelegge slik at alle som ønsker å forsøke denne spennende jaktformen, skal få et tilbud om det, sier Stian Almestad (Utmarksrådgiver i Stjørdal kommune).

Vi har over en lengre periode arbeidet for å finne egnet lokalisering for prosjektåteplasser i Stjørdal og Malvik. Prosjektåteplassene er lokalisert på steder det «mangler» åteplass fra før, og som vi tror vil trekke til seg rødrev. Det er lagt på veterinærgodkjent slakteavfall fra gris til åte på begge stedene, og åtene vil bli vedlikeholdt bla med fallvilt gjennom hele jaktsesongen. Åtene ligger 50-60 meter fra bua, slik at det er riflejakt som egner seg. Begge stedene har sikker bakgrunn, forteller Almestad.

Åtebua i Stjørdal er nybygget av Ole Vig byggfag, og er skreddersydd for jaktformen med bla to skyteluker. Her er det også mulighet for å slenge seg nedpå en sengebrisk dersom øyelokkene blir for tunge i løpet av natta. Det er montert solcelleanlegg som sørger for strøm til belysning mot åta. Vi har ingen god varmekilde i denne bua, kun stearinlys inne i en sinkbøtte, slik at en må kle seg etter forholdene ute. Men bua er godt isolert, lun og tett, slik at det vil bli en lunk her. Bua er tilrettelagt for to personer. For å komme dit må en parkere ved By gård, og gå langs jordet og inn til bua, ca 300 meter, forteller Almestad.

I Malvik har jaktutvalget i MJFF modifisert en gammel skogsarbeider koie slik at den nå er tilrettelagt for jaktformen. Denne bua er tilkoblet strøm, slik at en 800watts panelovn sørger for et lunt og behagelig opphold. Her har vi plassert en «godstol» med krakk som skal sørge for god sittekomfort over flere timer. Bua egner seg best for en person, men det er plass til to. I begge buene har vi lagt ut jaktjournaler som skal føres av alle som benytter seg av tilbudet. Bua står ved skytebanen  i Venna i Mostadmark. Her kjører man helt fram og kan parkere to meter fra bua, eller ved skytebanen 100 meter unna. I Malvik er det verdt å merke seg at bua er låst med kodelås. Koden til låsen må innhentes ved å kontakte jaktutvalget i MJFF, forteller Almestad.

All booking skal skje via nettportalen www.jaktiværnesregionen.no, og en må være registrert med brukerprofil. Gå på fanen «BOOKING». Informasjon om hvordan en reserverer bua finnes nøye beskrevet i underfanen «INFO ÅTEBOOKING». Gå deretter inn på «ÅTEBOOKING…» for den kommunen du ønsker å jakte i. Her dukker det opp en kalender som forteller når bua er ledig og opptatt. All booking skal gjøres med fullt navn der det fremkommer start og sluttidspunkt for det planlagte oppholdet. Tilbudet er gratis, men man krever at jaktjournal føres.   

Vi håper vårt nye tilbud faller i smak og frister unge og gamle jegere til å forsøke denne spennende jaktformen. Samtidig må vi rette en stor takk til hjelpsomme grunneiere som har stilt sin grunn til disposisjon for prosjektåteplassene, og til alle som har bidratt for å tilrettelegge gode åteplasser. Jegere som opplever reven komme luskende mot åta en stille vinternatt vil kjenne en intens spenning, og det er lett å bli «bitt av basillen». Velkommen, og skitt jakt sier en entusiastisk Stian Almestad som representerer Jakt i Værnesregionen (www.jaktiværnesregionen.no)

Jaktportalen Jakt i Værnesregionen

Jaktportalen er utviklet over 3 år - og har i den senere tid utvidet seg fra å være en jaktportal for Stjørdal - til nå å omfatte kommunene Stjørdal, Meråker, Selbu og Malvik .

På denne jaktportalen er det en rekke tjenester for de som ønsker å øke jakttrykket på smårovvilt som rev, grevling, mår, kråke, ravn, mink, røyskatt, med mer.

På jaktportalen finner en blant annet

  • kunnskapsdatabase
  • system for å sende inn fellingsrapporter
  • fellingsbørs - hvor jegerne blir rangert etter poenger som blir gitt etter fellinger på ulike arter
  • system for å booke åteplass
  • jegerforum, hvor jegerne kan dele jakterfaringer, dele bilder og videoer

Målsetting med jaktportalen

- Øke interessen og kunnskap for jakt og fangst på smårovvilt.

I dag er det registrert ca 440 000 jegere i jegerregisteret i Norge hvorav i underkant av 150 000 er aktive jegere. Majoriteten av disse jakter etter hønsefugl og hjortevilt. Tradisjonen og kunnskapen om jakt og fangst på rødrev og mårdyr er utdøende, og viet liten oppmerksomhet over flere tiår, spesielt etter skabbutbruddet på 80- tallet. Særlig rødrev og kråkefugl har i dag tatt seg opp igjen til kunstig store bestander, mye pga menneskelig tilrettelegging. Samtidig har artene vært gjenstand for passiv forvaltning og omtrent fått fritt spillerom i faunaen gjennom ubegrenset mattilgang og å være svært tilpasningsdyktige. Dette bidrar til en kunstig ubalanse i faunaen der generalister fortrenger spesialister. I de to siste årene har både jeger og forskningsmiljøene erkjent at kunnskapshullene knyttet til smårovviltet er store, og det oppfordres til en mer aktiv og bevisst forvaltning av disse artene. Smårovviltprosjektet i Stjørdal har som målsetting å øke interessen og kunnskapen om jakt og fangst på smårovvilt, og er således helt i tråd med jeger og forskningsmiljøenes oppfordringer

- Heve statusen for jakt og fangst på småpredatorer.

Den lave interessen som er viet smårovviltet gjenspeiler statusen for arter det tradisjonelt jaktes på i dag. Tidligere har det vært ”riktig” å fremheve fangst av den største elgoksen og hyttevegger fylt med skutte ryper. Jegeren som får felt flest ryper har fått status som ”storjegern” i jaktmiljøene. Dette er noe vi gjennom prosjektet ønsker å forsøke å snu. Prestasjonen av å skyte ryper sammenlignet med å overliste en rev er knapt sammenlignbar. Gjennom revejakt får en jeger virkelig utfordret sine egenskaper som jeger. Jegere som lurer mår til å gå i feller og klarer å overliste rødreven er de virkelig ”storjegerne”. Dette ønsker vi gjennom prosjektet å synliggjøre, noe vi tror vil heve statusen for jakt og fangst på småpredatorer

- Snu jakttrykk fra tradisjonelle arter til smårovvilt.

De fleste aktive jegere jakter i dag på hønsefugl og hjortevilt. Bestandene av hønsefugl har i flere områder ligget på lave nivåer over flere år, det er innført ulike begrensninger gjennom baglimit, redusert kortsalg og terreng har måttet stenge pga dårlig produksjon. Samtidig er vi blitt flere jegere, og flere av oss har mere fritid og vi ønsker å jakte mere og lengre. Motivasjonen for å dra på jakt er for mange naturopplevelsen, kameratskap, utfordring og spenningen ved selve jakten. Dette kan også i høyeste grad oppnås ved jakt og fangst på smårovvilt. De store bestandene av smårovvilt tåler en vesentlig høyere beskatning enn det dagens jakttrykk representerer. I dag jaktes det mest på små bestander av hønsefugl som knapt produserer høstbare overskudd. Prosjektgruppen tror at det er mulig å snu en del av jakttrykket fra tradisjonelle arter over til at flere jegere finner det interessant i å anvende mer tid til jakt på smårovvilt.

- Øke tilgjengeligheten.

Prosjektet vil arbeide for å få arrondert så store og sammenhengende arealer for slik jakt som mulig. Dette innebærer at jaktrettshavere gjennom henvendelse fra prosjektet vil bli oppfordret til å stille grunn til disposisjon for de som ønsker å jakte på disse artene. Det vil bli arbeidet for å få i stand billig jaktkort for denne type jakt. Hovedhensikten med å løse jaktkort er å få en oversikt over hvem som jakter. Samtidig vil vi tilrettelegge gode åteplasser gjennom prosjektet som vil være åpen og tilgjengelig for bruk av de som ønsker å sitte på åte. Prosjektet tar ansvar for at veterinærgodkjent slakteavfall blir tilført åteplassen.

- Bidra til organisering av samjakter.

Prosjektet vil med lokale pådrivere ta initiativ for å invitere jegere til samjakter utover sesongen. Samjakt vil bli annonsert gjennom våre kanaler og egen nettside.

- Måle effekten av tiltakene.

Prosjektet ønsker å måle om vi får økt rekruttering og interesse for jakt og fangst på smårovvilt. Dette gjennom bla spørreundersøkelse. Videre ønsker vi å måle om frekvensen av rødrevbesøk på åta endres gjennom prosjektet. Dette gjennom egen logg som jegere oppfordres til å fylle ut etter hver økt på åta. Det vil også bli gjennomført organiserte sportellinger på nysnø. Over tid kan dette bidra til å gi data som kan indikere endringer i bestandsutviklingen. Det er i Stjørdal gjennomført takseringslinjer på rype over flere år. Gjennom prosjektet vil det bli aktuelt å organisere flere takseringer, også etter skogsfugl. Vi vet i dag at smårovviltet er en vesentlig årsak til dårlig hekkesuksess blant bakkehekkende fugler. Dette tror vi også er en av hovedforklaringene til stadig lave tettheter av hønsefugl, til og med i gode smågnagerår. Dersom jakten etter smårovvilt får stort nok omfang, kan det være mulig å måle om dette gir seg utslag i større tetthet av hønsefugl og økt overlevelse av rådyr i Stjørdal. Dette er parametre vi ønsker å følge med på.

- Oppfordre flere kommuner til aktiv forvaltning av smårovvilt.

For at effektene av prosjektet skal bli slik vi ønsker, er det en stor fordel at også flere kommuner ser nødvendigheten av dette. Dersom vi ser at vi lykkes i og nå en del av våre målsetninger, vil vi arbeide for at også andre kommuner starter en mere aktiv og bevisst forvaltning av småpredatorer. Kanskje vil prosjektet høste gode erfaringer som andre kommuner kan benytte seg av. Smårovviltet kjenner ingen administrative grenser. Dersom prosjektets forvaltning gir ønsket resultat, er det fordel at vi driver lik forvaltning over så store arealer som mulig.

Jaktportalen er utviklet lokalt, men andre kommuner i Norge som ønsker en lignende jaktportal kan ta kontakt med Jakt i Værnesregionen.

 

Kommentarer

Tilbake til toppen

LES OGSÅ

Følg oss