Menu

Grenseløs DNA-overvåking av jerv

 
Jerven beveger seg uavhengig av landegrenser og etterlater seg genetiske spor på sin ferd. DNA-analyser av dens etterlatenskaper i Norge, Sverige og Finland gir ny kunnskap om sammenhenger mellom delbestander og bevegelser mellom land og områder.
 

I en ny rapport fra Rovdata presenteres DNA-resultater fra analyser av innsamlede skit og hår fra jerv i Norge, Sverige og Finland forrige vinter. Det ble til sammen samlet inn over 2000 prøver fra jerv, og store deler artens utbredelsesområde i Skandinavia er dekket.

Fanget opp grensekryssende jerver

I Norge er det samlet inn prøver fra hele landet, mens det i Sverige er mer varierende. Noen områder er godt dekket, mens andre spesielt lengst mot nord er mangelfulle. I Finland er innsamlingene gjort hovedsakelig i områdene opp mot norskegrensen.

– Resultatene gir likevel mange interessante svar, som at en del individer har leveområder på tvers av landegrensene. Dette har stor betydning for hvordan antallet jerv i regioner og land skal beregnes, sier Morten Kjørstad, leder i Rovdata.

Fra og med denne vinteren skal det samles inn jervskit og hår fra hele Norge og Sverige, og målet er også en mer omfattende innsamling i Finland.
– Dette vil gi oss et enda mer helhetlig bilde i tiden framover, kommenterer Kjørstad

(Saken fortsetter under kartet)

Geografisk fordelig av de 2088 analyserte prøvene som ble samlet inn i Norge, Sverige og Finland vinteren 2013. Gul = fungerende, grå = Ikke-fungerende. Kart © Rovdata


Grensejerv skaper utfordringer

Både jerver som har leveområder på tvers av landegrensene og unge jerver på vandring skaper spesielle utfordringer når det skal beregnes hvor mange individer som er i ulike områder.

– Det er kjent at jerven kan tilbakelegge betydelige avstander, hvor de har anledning til å bevege seg fritt mellom regioner og land i løpet av en overvåkingssesong. Dette betyr at man for eksempel i et fylke som Nordland, der grensen mot Sverige er svært lang, kan registrere en god del jerver som har størstedelen av hjemmeområdet sitt i Sverige, og dermed tilbringer mesteparten av tiden i nabolandet, forteller Øystein Flagstad, genetiker i Rovdata.

– Dersom man ikke korrigerer for dette kan det føre til store skjevheter i bestandsestimatet, ved at jerver som har hele leveområdet sitt i Norge sidestilles med en grensejerv som kanskje tilbringer mer enn 90 prosent av tiden i nabolandet, utdyper han.

To ulike metoder gir trygghet

I tillegg til DNA-analysene av hår og ekskrementer blir det hvert år registrert hvor mange jervekull som blir født. De to ulike metodene gir en ekstra trygghet i overvåkingsresultatene.

– De siste årene har tallene fra de to ulike metodene vært i samme størrelsesorden på landsbasis, noe som gir en trygghet for at dagens overvåking er god, sier Flagstad.

Nordland skiller seg imidlertid ut, ved at det både i 2012 og 2013 er identifisert mange flere individer ved hjelp av DNA-metoden enn estimatet som tellingene av valpekull har gitt. Årsaken kan være en slik grenseeffekt.

– En mer omfattende innsamling på svensk side av grensen, spesielt i Norbottens län, vil framover gi et mer presist bilde av situasjonen i grenseområdene. Dette vil gi bedre innsikt og forståelse av sammenhenger mellom delbestander og hvordan for eksempel jakt påvirker bestanden i ulike områder, sier Flagstad.

Innfører fangst/gjenfangst-metodikk

Det har over tid vært arbeidet med å utvikle en god metode basert på DNA analyser for å gi mer nøyaktige tall på bestandsstørrelse og tallfeste bestandsendringer med bedre presisjon enn i dag.

– Dette arbeidet nærmer seg slutten, og vil være ferdig i god tid før DNA-analysene for inneværende vinter er klare. Gitt solid innsamlingsinnsats i landene i vinter, vil vi for første gang kunne presentere et heldekkende, DNA-basert bestandsestimat for den skandinaviske jervebestanden, sier Flagstad.

Les hele rapporten her:
DNA-basert overvåking av den skandinaviske jervebestanden 2013

Media

Kommentarer

Tilbake til toppen

LES OGSÅ

Følg oss