Menu

Få gaupelinjer gått i vinter

  • Skrevet av 
 
Dårlig vær og utfordrende snøforhold førte til at Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) fikk gjort mindre sporingsarbeid på gaupe i vinter.
 

NJFF gjennomfører hver vinter et omfattende søk etter gaupespor langs fastlagte takseringslinjer i terrenget. Personell registrerer gaupespor som krysser linjene, og målet er å bruke endringer i antall krysninger til å følge bestandens utvikling over tid.

Linjekontrollen er et supplement til dagens overvåking av gaupebestanden i Norge, som går ut på å registrere antall familiegrupper av gaupe over hele landet hvert år. Ei familiegruppe består av ei hunngaupe i følge med en eller flere unger.

Gir ingen sikre svar

– I vinter er kun 28 prosent av 1949 takseringslinjer i totalt sju fylker gått. Andelen kontrollerte linjer varierer fra fem prosent i Nordland til 46 prosent i Hedmark, og dette er for få til at metoden skal kunne gi sikre svar på gaupebestandens utvikling, sier Morten Kjørstad, leder i Rovdata.

Han poengterer at det er en viktig forutsetning at alle linjene kontrolleres hver vinter for at metoden skal kunne gi sikre svar.

Dårlige sporingsforhold

Hver takseringslinje er cirka tre kilometer lang og linjene er plassert i Nordland sør for Saltfjellet, Nord-Trøndelag, Hedmark, Telemark, Buskerud, Oslo og Akershus. De skal kontrolleres en gang hver vinter under gode sporingsforhold, i perioden fra 1. november til 31. januar.

– Det er flere årsaker til at få linjer er gått, men ustabilt vær og lite snø har skapt dårlige sporingsforhold i de fleste områdene i vinter, sier Kjørstad.

Færre gauper i Hedmark

Med unntak av i Hedmark er det ikke funnet vesentlige forskjeller i antall sporkrysninger i noen av de sju fylkene de siste to vintrene.

– I Hedmark var det klart færre linjer med gaupespor i år enn i fjor blant linjene som er gått begge år. Dette kan tyde på en nedgang i bestanden, og resultatet sammenfaller også med at det er registrert færre familiegrupper i fylket, sier Kjørstad.

Finner gaupefamilier

Selv om det er gått for få linjer til å gi sikre svar om gaupebestandens utvikling, gir arbeidet til NJFF likevel nyttige resultater for overvåkingen. Takseringslinjene er ofte plassert i vanskelig terreng og i områder som ikke er typiske utfartsområder.

– På den måten bidrar sporingene til NJFF til at det blir registrert flere familiegrupper av gaupe, som kanskje ellers ikke ville blitt fanget opp. Dette fører til mer presise bestandstall for arten i Norge, forklarer Kjørstad.

Takseringslinjene er plassert der man ut fra erfaringer lokalt forventer at det er størst sjanse for å finne gaupespor. Dette vil ofte være bratte dalsider der gaupene legger dagleier, i forbindelse med kjente vandringsruter for gaupe og i forbindelse med lokale konsentrasjoner av rådyr.

Vurderer å endre metoden

NJFF har hatt ansvar for å søke etter gaupespor langs linjene hvert år siden 2004. Metoden er utfordrende, og i de fleste år har det vært områder hvor det er gått for få linjer til å få gode svar. Det har også vært en utvikling i retning av at en mindre andel av linjene er gått i løpet av perioden.

– Det har siden i vår pågått et arbeid med å evaluere takseringen og hvordan arbeidet bidrar i gaupeovervåkingen. Evalueringen vil foreligge med det aller første, og med grunnlag i den vil det bli tatt stilling til om det skal gjøres endringer i metodikken kommende sesong, sier Kjørstad.

Her kan du lese rapporten fra sist vinters sporing av gauper langs takseringslinjer i Norge:
NINA Rapport 1054. Gauperegistrering i utvalgte fylker 2014

Kommentarer

Tilbake til toppen

LES OGSÅ

Følg oss