Menu

Tid for elgjakt

  • Skrevet av  NJFF

 

25. september starter elgjakta i mesteparten av landet, mens elgjegerne i lavlandet østafjells må temme jakthungeren i ti dager til. Elgjegerne har blitt flinkere til å tenke bestand og forvaltning framfor å skyte den største oksen, mener viltforvalterne i flere store elgkommuner.

– Kunnskap og god planlegging er nøkkelen for å få til en god elgbestand. Vi må ha en avskytningsmodell som fungerer i praksis. Sunn forvaltning går ut på å ta ut nok og riktig dyr. Da får du ei god kjøttvekt på dyret. Det er sjølsagt fristende å skyte den største oksen, men kan hende skal akkurat den få gå videre, sier viltforvalter Linn Aasnes til NRK.

Har du tvillingkalver i kikkerten og har mulighet til å velge mellom en fin og en skranten kalv, da er det sjølsagt at du tar den minste. Dette er de fleste elgjegerne klar over, påpeker viltforvalteren i landets største elgkommune.

 

Suksess med storvald
I Melhus i Sør-Trøndelag ser elgjegerne nå resultatet av nytenkning og ei kraftig omlegging av forvaltninga for sju år sia. Sekretær Svein Erik Morseth i Melhus storviltforvaltning sier langsiktige bestandsplaner har båret frukter.

– Vi gjorde om 29 vald til ett stor vald på over 527.000 mål, og ble enige om planer som går over flere år med samarbeid på tvers av eiendomsgrensene. Dette har gjort til at fellingene bare øker og øker. Vi premierer de som skyter små kalver. Er den veldig liten, går den ikke engang på kvoten. Elgstammen er tettere enn noen gang, så alt tilsier at kalvvekta skulle gått ned. Men vi har klart å stabilisere den, og enkelte år har til og med vektene gått opp, sier Morseth til NRK.

 

God som gull?
Mister vi for mange av de flotteste oksene, kan verdifulle gener gå tapt for framtida. Forskerne frykter at feil avskyting kan gjøre at framtidas elg blir «sekunda vare». Storoksene trengs også for å få bedekt elgkyrne tidlig i brunsten, noe som gir tidligere kalving.

Men noen storokser kan man ta ut. Har du felt en sværing, er du kanskje interessert i å vite om geviret kan kvalifisere til en medalje? Da bør du ta en titt på NJFFs sider for gevirbedømming, der du kan sjekke reglene både for elg og anna hjortevilt, villsvin og kranier (rovvilt, sel og bever). Her får du ei innføring i hva du skal gjøre med et gevir som skal bedømmes, samt hvilke kriterier NJFFs gevirdommere legger til grunn.

 

Snill og sint elg
I Norge er det liten sjanse for at elg angriper, i motsetning til elg i Nord-Amerika. Dette henger sammen med erfaringene vår elg har med både rovdyr og jakt: Elgen i Norge er vant med å bli jakta på av mennesker, som det er mest fornuftig å flykte fra. Elg i Nord-Amerika er derimot mer vant med rovdyr som ulv, som det er mulig å sparke vekk, forteller NINA-forsker Christer Moe Rolandsen:

- Når vi snakker med nordamerikanske forskerkollegaer, skjønner vi at det er en mye farligere jobb å telle kalver der enn i Norge. I Nord-Amerika må forskerne vanligvis bruke helikopter, for å klare å skille illsinte elgmødre fra kalvene. Vi klarer seg derimot godt til fots, og jeg har i løpet av min elgforskningskarriere bare har lagt på sprang en gang, sier Rolandsen til Forskning.no.

Men skandinavisk elg kan også gå til angrep, noe en svensk jeger fikk erfare ifølge VGTV.

 

Frykter for elgjaktas framtid
Samtidig blir elg særlig i grensetraktene mer og mer utsatt for ulv. Dette påvirker også elgjakta i Trysil, som de siste årene er blitt detronisert til landets nest største elgkommune: I 2009 ble det felt 1143 elger. I fjor var fellinga nede i 780. Det betyr et inntektstap på fire millioner kroner for jegerne.

– Det er vanskelig å spå, men hvis det fortsetter i samme tempo, så blir det kanskje ikke er noen jakt i deler av Trysil om tre til fem år. For nå har vi stort sett ulv overalt. Hos oss er kvoten halvert, og jeg tror den kommer til å gå ned enda mer, sier leder Torbjørn Lysfoss i Trysil Fellesforening for jakt og fiske til NRK.

 

Nye ettersøksregler
I forbindelse med elgjakta er det viktig å merke seg både kravene til ettersøkshund og regler for ettersøk. Miljødirektoratet har innført nye krav når det gjelder godkjenning av ettersøkshunder, men disse kravene blir ikke gyldige før etter jaktåret 2015/ 2016, som tidligere omtalt på NJFF.no.

Husk også de nye reglene for bruk av kunstig lys: Dette er fortsatt forbudt under sjølve utøvelsa av jakta, men jegerne kan nå bruke kunstig lys ved ettersøk etter skadeskutt hjortevilt. Til gjengjeld medfører det ei varslingsplikt til jaktrettshaver (jaktleder, grunneier etc.), kommune og politi før lyset tennes. Hvis varslinga vil forsinke ettersøket vesentlig (for eksempel i områder uten mobildekning), kan varslinga sendes umiddelbart etter avslutta søk. Merk at det er jegeren som har bevisbyrden for at påskytinga er lovlig. Her finner du flere praktiske tips og eksempler for hvordan det nye ettersøks-lovverketfungerer.

 

Få bedre jakt med Bedre jakt!
NJFF har i rekke år har fokus på sikrere jakt. Gjennom prosjektet "Bedre jakt" har vi samla inn statistikk fra storviltjegere for å tilgjengeliggjøre erfaringsgrunnlag du ellers ville trengt mange år på å opparbeide. Basert på erfaringene til 7546 elgjegere i Nord-Trøndelag, Hedmark og Aust-Agder har vi sammenfatta 4 tips til bedre elgjakt

Og tro ikke at en voksen elgokse ramler på stedet bare fordi du får plassert kula riktig i bogen: Norske og svenske forskere har utvikla en modell som hjelper jegerne til å vurdere raskere sannsynligheta for hvorvidt man har skadeskutt og står ovafor et ettersøk. Ifølge denne modellen kan en voksen elg med skudd sentralt gjennom begge lunger holde seg oppreist i 30 sekunder etter påskytinga. Det tilsvarer ei maksimal forflytning på 300 meter dersom elgen løper i 40 km/t, viser modellen som tidligere er omtalt på NJFF.no.

 

Vekslende jakttider
I deler av landet gir den store elgbestanden utfordringer med å få tatt ut de rette dyra. Derfor har Miljødirektoratet gitt fylkeskommunene myndighet til å forlenge elgjakta.

Klikk på kartet til høyre for å se en grov oversikt over fordelinga for de fire "elgtidssonene" i Norge. Du finner også en oppdatert oversikt på Miljødirektoratets nettsider. Det enkleste er imidlertid å sjekke med kommunen der du skal jakte. 

 

Stabile elgfall
Etter den eventyrlige framveksten på 70- og 80-tallet, har elgjakta vært svært stabil de siste tjue åra, tatt i betraktning at man her snakker om forvaltning av et vilt dyr: Hvert år har det blitt felt mellom 32.000 og 39.000 dyr, med en avskytingsprosent mellom 77 og 89 prosent. I fjor høst ble det felt 34.950 elger, en oppgang på 350 dyr fra foregående jaktår, men samtidig det nest laveste antallet fellinger sia midten av 1990-åra. Tilbakegang på Østlandet blir oppveid av økt beskatning i Nord-Trøndelag og Nordland, melder Statistisk sentralbyrå.

Hedmark er det viktigste elgfylket, målt etter antall felte dyr (omlag 6.900 felt under jakta). Dette var en nedgang på om lag 200 dyr fra fjoråret. Etter Hedmark følger Nord-Trøndelag og Nordland med henholdsvis 5.400 og 3.700 felte dyr. Blant kommunene ble det også i fjor felt flest elg i Steinkjer i Nord-Trøndelag. Med vel 850 felte elg lå kommunen godt foran Trysil i Hedmark med nærmere 780 dyr.

 

Bruk Settogskutt.no
Jakta handler sjølsagt først og fremst om utbytte, spennende loser, trivelige kvelder på koia og rundt bålet. Men jegerne gjør også en viktig samfunnsinnsats i form av å hente ut verdiene fra norske skoger og ta ut de riktige dyra for å opprettholde en livskraftig hjorteviltstamme.

Da er det viktig med best mulig oversikt over hva jegerne ser i skogen, og hva som felles. Data fra sett elg, sett hjort og slaktevekter gir opplysninger om utviklinga i bestandsstørrelse, kjønnssammensetning, kalveproduksjon og kondisjon. Du og ditt jaktlags observasjoner er svært viktige i dette arbeidet. Ved å bruke nettsidaSettogskutt.no, kan jaktlaget gjøre hele jobben digitalt via PC eller mobil. Du finner mer informasjon om framgangsmåten på Hjorteviltportalen.

 

Kommentarer

Tilbake til toppen

LES OGSÅ

Følg oss