Menu

- Det er nok ulv nå

  • Skrevet av 

- Uansett hva man mener om ulven, må vi erkjenne at den krever plass og at konfliktpunktene mot menneskelig aktivitet er mange. Det fastslår NJFFs leder Runar Rugtvedt i et leserinnlegg som er sendt landets aviser.

Regjeringen skal i løpet av 2015 legge fram en sak for Stortinget om nye bestandsmål for ulv og forslag til avklaringer rundt grenseflokkene av ulv som vi deler med Sverige. Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) mener at ulven hører hjemme i norsk natur, men i begrensede mengder. Tre familiegrupper med ulv er nok.

Det høye konfliktnivået rundt ulven tilsier at den norske delen av den skandinaviske ulvebestanden må holdes på et lavt nivå. Bestandsmålet er i dag tre årlige ynglinger innenfor ulvesonen, men grenseflokker som vi deler med Sverige teller ikke med. Norsk ulveforvaltning må sees i sammenheng med svensk ulveforvaltning da vi deler en felles stamme. NJFF mener at vi maksimalt bør ha tre familiegrupper av ulv. Den norske andelen av grenseflokkene må inngå i dette bestandsmålet. Vi registrerer at organisasjoner på miljøsiden ønsker en betydelig høyere bestand. NJFF mener at bestandsmål utover tre familigrupper vil bidra til å eskalere konfliktnivået ytterligere, noe vi vurderer som meget uheldig.

Konflikt med jaktinteressene
Dagens forvaltning av ulven tar i stor grad utgangspunkt i konflikten med beiteinteressene. Man har etablert en forvaltningssone for ulv for å avgrense konfliktområdet. Dessverre er det også andre konfliktområder, men disse er det i liten grad tatt hensyn til: 

Jakt- og jegerinteressene er sterkt berørt i de områdene der vi har ulv, naturlig nok. Jakt med løshund er en utfordring. Siden 1995 har Statens Naturoppsyn dokumentert eller sannsynliggjort at over 100 jakthunder har blitt drept av ulv. Tradisjonsrike jaktformer som harejakt og rådyrjakt med hund er i ferd med å dø ut fordi de aller fleste vegrer seg for å slippe hunden sin i områder med ulv av redsel for at hunden blir tatt.

I enkelte områder er bestandene av hjortevilt så sterkt påvirket av ulven at det høstingsverdige overskuddet er betydelig redusert. Med dagens forvaltningsmodell vil dette være status i lang tid framover. Det vil ha uheldige konsekvenser både for den som jakter og for den som har jakta som en del av sitt næringsgrunnlag.

Krever en aktiv forvaltning
I dag er det ingen aktiv forvaltning av ulven innenfor ulvesonen. Mange av de som bor innenfor forvaltningssonen for ulv opplever at de må ta hele belastningen med å ha ulv i sine nærområder, mens det er utelukket fra å ta del i reguleringen av ulvebestanden i henhold til bestandsmålet. En slik reservatmodell avler oppgitthet, forbannelse og følelse av maktesløshet. Denne situasjonen må tas på alvor, noe NJFF forventer at skjer når regjeringen legger fram en sak om framtidig ulveforvaltning overfor Stortinget.

Å leve tett på ulv oppleves av mange som en belastning. Vi ønsker en ulveforvaltning som legger opp til en byrdefordeling. I Norge bruker vi jakt som det viktigste virkemiddelet i regulering av viltbestandene. Belastningen må kunne flyttes rundt innenfor rammene av et vedtatt nasjonalt bestandsmål. Ved å unnta de familiegruppene som skal utgjøre det vedtatte bestandsmålet og eventuelt skjerme spesielt viktige individer for beskatning, bør en slik modell la seg gjennomføre. Målet må være en aktiv og involverende forvaltning av ulven innen hele dens utbredelsesområde.

Runar Rugtvedt
Leder i NJFF

 

Kommentarer

Tilbake til toppen

LES OGSÅ

Følg oss