Menu

Har lært mye om gaupe og jerv i nord

  • Skrevet av 

Sju år med forskning på gaupe og jerv i Troms og Finnmark har lært forskerne i Norsk institutt for naturforskning (NINA) mye om rovdyrene, hvor mange rein de tar, og hvordan forvaltningen av artene fungerer i disse fylkene.

 
Sju år med forskning på gaupe og jerv i Troms og Finnmark har lært forskerne mye om rovdyrene. Foto © Roy Andersen/NINA

I perioden fra 2007 til 2014 merket forskerne i NINA 31 gauper og 25 jerver med GPS-halsbånd i de to fylkene for å følge deres arealbruk og finne ut hvor ofte de dreper byttedyr. De så også på hvor lenge rovdyrene lever og hvor ofte de får unger.

– Målet har vært å tette kunnskapshull om rovdyrene. Konflikten mellom tamreindriften og de store rovdyrene er en av de vanskeligste konfliktene i forvaltningen av natur og naturressurser i Norge. Derfor er det viktig at den drives på objektive data, og vi har vært i felt for å hente inn fakta som kan fylle kunnskapshullene, sier John Odden, seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Verdens største leveområder

Studieområdet er de nordligste leveområdene for gaupe og jerv i verden. Radiomerkingen skulle etter hvert avdekke enorme leveområder.

– Gauperevirenes størrelse var i snitt 2605 kvadratkilometer for hanner og 1456 kvadratkilometer for hunner. Dette er de største hjemmeområdene for gaupe som noen gang er dokumentert. Det er også de største områdene som noen gang er dokumentert for ville kattedyr, sier Odden.

Jerven brukte også svært store revir sammenlignet med andre studier på jerv, med 1150 kvadratkilometer for hanner og 480 kvadratkilometer for tisper.

Med rein på menyen

I intensivperioder på tre til fire uker ble GPS-posisjonene fulgt ekstra tett opp for å studere dietten til de merkete dyrene. Dette ble utført ved å kontrollere steder hvor rovdyrene oppholdt seg over lengre perioder. Over 1400 kadaver ble identifisert, og av disse ble 1089 funnet i intensivperiodene og benyttet i analysene. Det viste seg at det viktigste byttedyret for begge arter var tamrein.

– Reinsdyr var den viktigste matkilden for både jerv og gaupe. Gaupene som ikke hadde tilgang til reinsdyr gjennom vinteren byttet til en diett av mindre byttedyr, som hare, forskjellige fuglearter, rødrev, katter og til og med åtsler av elg, laks (stjålet fra en oter) og en strandet nise. Hos jerven bestod mellom 28 til 55 prosent av dietten av åtsler, sier Odden.

""
Forskerne fant at reinsdyr var den viktigste matkilden for både jerv og gaupe. Foto © Jenny Mattisson/NINA.

Fant rovdyrenes drapstakt

Forskerne så videre på hvor mange reinsdyr som faktisk ble drept av rovdyrene. Tap av reinsdyr til fredet rovvilt blir kompensert av forvaltningen i Norge, men kun et fåtall av reinsdyrene (omtrent fem prosent) det søkes erstatning om blir funnet tidsnok til at man kan fastslå dødsårsaken. Det utbetales erstatning for et vesentlig lavere antall rein enn det som blir oppgitt drept av rovdyr. Avgjørelsen om erstatning blir tatt av viltforvaltere på regionalt nivå og er avhengig av utøvelse av skjønnsmessige vurderinger. 

– Det har vært et klart behov for å tallfeste hvor mange reinsdyr som gaupe og jerv tar, som er de rovdyrene som står for størstedelen av det dokumenterte tapet til rovdyr i tamreinområdene. Vi fant at gauper med rein tilgjengelig drepte mellom 3,6 og 10 reinsdyr per måned. Jerven drepte færre reinsdyr, med drapsrater som varierte fra mellom 0,8 og 5 reinsdyr per måned, forklarer Odden.

Jervens drapsrater på reinsdyr var påvirket av tettheten og kondisjonen på reinsdyrene i området. 
Tapene av sau til rovdyr var begrenset i studieperioden. Gaupa drepte i snitt 1,2 sauer per måned gjennom sommeren, mens jerven drepte kun tre lam gjennom hele studieperioden, noe som gjør det vanskelig å kalkulere nøyaktige drapsrater.

Erstatter flere i Finnmark

Ved å multiplisere drapstaktene som ble oppdaget hos de merkede dyrene med kjente bestander av gaupe og jerv i studieområdene fra Rovdata, kunne forskerne evaluere hvordan dagens utbetalinger av erstatninger til rovvilt står seg i forhold til hvor mange beitedyr som rovdyrene tar.

– I de fleste fylkene var dagens erstatningsutbetalinger nær vårt estimat på hvor mange dyr rovdyrene tar. Unntaket var i Finnmark, der det i gjennomsnitt erstattes dobbelt så mye som det vi kan forklare, sier Odden.

Døde eller forsvant

Av de 31 gaupene som ble merket ble 16 selv drept eller forsvant i perioden. En ble drept i trafikken og ni ble skutt under jakt eller forvaltningsuttak, mens to gauper trolig ble drept ulovlig og fire andre døde av ukjente årsaker.

Mennesket var også den viktigste dødsårsaken for merkede jerver, og det ble ved jakt tatt ut 10 av 25 individer med GPS-halsbånd.

For små rovdyrsoner

Forskerne studerte også hvordan store rovdyr bør forvaltes for å redusere konfliktene med reindriftsnæringen i tiden framover. Det er i dag få brukbare tiltak i tamreindriften som kan redusere tap til rovdyr, foruten å optimalisere slakteuttaket. Forvaltningsstrategien er derfor å dele opp områdene i prioriterte leveområder for rovvilt og prioriterte områder for husdyr, og å ta ut rovdyrene i utvalgte områder med tamrein.

For å gjennomføre disse tiltakene og samtidig sikre at de nasjonale bestandsmålene på gaupe og jerv blir nådd, kreves det kunnskap hvor lenge rovdyrene lever, hvor store bestandene er og trender i dem, i tillegg til data om hvor store leveområder de trenger.

Våre forskningsresultater viser at dagens rovdyrsoner i Troms og Finnmark ikke er store nok til at rovdyrene kan oppholde seg innenfor sonen gjennom hele året. Dette kan føre til flere konfrontasjoner mellom rovdyr og tamrein, og dermed at flere rein går tapt til rovdyr og at rovdyrene i større grad risikerer å bli skutt.  Vi anbefaler derfor at det tas utgangspunkt i gaupenes og jervenes biologi når fremtidige forvaltningsplaner skal utarbeides. Videre at det tas hensyn til at gaupe og jerv forflytter seg over sonegrenser, fylkesgrenser og landegrenser, avslutter Odden.

""
Foto © Lars Krempig.

Viktig lokal deltakelse

Forskningsprosjektet er gjennomført i samarbeid med en stor gruppe lokale naturinteresserte folk og studenter. Det ble finansiert av Norges forskningsråd, Reindriftens utviklingsfond, Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Troms og Finnmark og Rovviltnemda i region 8.

Les hele rapporten her:

Gaupe og jerv i reinbeiteland. Sluttrapport for Scandlynx Troms og Finnmark 2007-2014 Mattisson, Jenny ; Odden, John ; Strømseth, Thomas Holm ; Rauset, Geir Rune ;Flagstad, Øystein ; Linnell, John D. C

Kommentarer

Tilbake til toppen

LES OGSÅ

Følg oss