Menu

Lav produksjon av kongeørn i Nord-Trøndelag

  • Skrevet av 

 

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har kartlagt bestanden av kongeørn i Nord-Trøndelag i femårsperioden fra 2009 til 2013. Bestanden synes stabil, men lav produksjon av unger gir grunn til bekymring for framtiden.

Forskere fra NINA har med hjelp av lokale ornitologer kartlagt kongeørnbestanden i Nord-Trøndelag i perioden fra 2009-2013, på oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Et av målene med arbeidet har vært å få på plass et oppdatert bestandstall for arten i fylket.


Omfattende undersøkelser

Forskerne har blant annet kartlagt og undersøkt kjente lokaliteter for kongeørn, og gjennomførte aktive søk etter reir i områder der en trodde det kunne befinne seg ukjente par. Det er også samlet data fra Naturbasen og høstet kunnskap fra lokale kjentmenn, Statens naturoppsyn (SNO) og fjellstyrer. De to siste årene i prosjektperioden ble det tatt i bruk helikopter for å sjekke lokaliteter som var vanskelig tilgjengelige og langt fra vei.

– Vi registrerte i femårsperioden territoriell aktivitet på 56 forskjellige kongeørnlokaliteter i fylket. I tillegg har en benyttet hekkehistorikk og skjønn i enkelte områder, slik at estimatet nå er på totalt 56 til 66 par i fylket, sier Torgeir Nygård, seniorforsker i NINA. 

– Bestandsestimater fra årtusenskiftet lå omtrent på samme nivå, og kartleggingen tyder på at bestanden ikke har endret seg vesentlig i Nord-Trøndelag de siste 15 årene, forteller han. 

Nygård understreker at noen lokaliteter kan ha blitt oversett under kartleggingen, i tillegg til at noen eller alle av de ti lokalitetene som ble vurdert som aktuelle uten at det ble påvist ørn der, kan være forlatt. Dette er med på å knytte noe usikkerhet til estimatet.

Lav produksjon av unger

I samme femårsperiode registrerte forskerne at det kun ble produsert unger på 35 forskjellige lokaliteter, og til sammen 42 til 51 unger. Det gir en reproduksjonsrate på mellom 0,2 og 0,25 unger per territorielle par per år. Dette er lave tall som skaper bekymring for den fremtidige utviklingen til bestanden i fylket.

– Antallet kull og unger er svært lavt, og vi vurderer produksjonen som for lav til å kunne opprettholde en stabil bestand over tid, sier Nygård.

Samme trend både i Norge og Sverige

Den lave produksjonen av unger i Nord-Trøndelag over en årrekke føyer seg inn i et mønster som er felles for hele Midt- og Nord-Norge og den nordlige delen av Sverige.

– Kongeørnbestandene sliter med lav hekkemotivasjon, sannsynligvis i hovedsak på grunn av de lave småviltbestandene vi har hatt i Nord-Trøndelag hatt de siste årene. Hovednæringen til kongeørna består av hare og rype, og disse bestandene på et historisk bunnivå nå.

Det er bred enighet i forskermiljøene om at kongeørna har problemer med å opprettholde bestandene, spesielt i nord og i innlandsstrøk, og at det er grunn til å være bekymra for den videre utviklingen, sier Nygård.

Verdifulle data

Forskningsprosjektet i Nord-Trøndelag har gjennom fem år tilført verdifulle data til den nasjonale satsingen på kartlegging og overvåking av kongeørn gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. Rovdata har ansvaret for overvåkingen av kongeørn i Norge på oppdrag fra Miljødirektoratet. 

Undersøkelsen ble i sin helhet finansiert av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Du kan lese mer om forskningen i Nord-Trøndelag og resultater som ble lagt fram på det nordiske kongeørnmøtet på Hjerkinn i fjor i rapportene:

NINA Rapport 1011. Kongeørn i Nord-Trøndelag 2009-2013
NINA Rapport 1001. Nordisk kongeørnsymposium 2013

Kommentarer

Tilbake til toppen

LES OGSÅ

Følg oss