Spredte flokker ga god felling på Vidda
- Written by Nettred
Av kvoten på 7000 dyr ble 2067 felt under årets villreinjakt på Hardangervidda. Det gir en fellingsprosent på 29,5, som er det beste jaktresultatet på flere år. Oppsummeringen av jakta skjedde på Geilo i helga. Det ble et meget positivt møte. Grepet med jaktfrie soner, for å lede dyrene over fylkesgrensa til Hordaland, fungerte helt etter hensikten. – I år har vi hatt en betydelig økning i arealbruken, konstaterte sekretær Svein Erik Lund i sin gjennomgang.
I fjor var stemningen en helt annen etter endt jakt i Norges desidert største villreinområde. Av fjorårskvoten på 6000 ble 1170 felt. Det ga en fellingsprosent på 19,5. I oppsummeringsmøtet på Skinnarbu ble rettighetshaverne bedt om «å ta grep» før jakta i 2013. Ett av alternativene (diskutert også etter endt jakt i 2011) var å innføre jaktfrie soner, slik at villreinflokkene uhindret kunne krysse fylkesgrensa og inn i Hordaland, samt å bedre mulighetene for trekket mellom Telemark og Buskerud.
Fredningssonene
Den arealmessig største fredningssonen ble Ullensvang og Eidfjord fjellstyrer enige om før årets jakt. I tillegg gikk Røldal fjellstyre inn med en fredningssone lenger sør, sammen med Ullensvang fjellstyre. For å legge forholdene bedre til rette for villreintrekket mellom Telemark og Buskerud fredet Øvre Numedal fjellstyre og Opdal Renkompani deler av grunnen sin i grenseområdet. Samlet resulterte disse «jaktfrie sonene» i mer spredning av villreinhopene på Hardangervidda i høst – og et langt bedre jaktresultat – enn tilfellet har vært på flere år.
- Av kvoten på 7000 dyr hadde villreinutvalet forventet et resultat på cirka 1750 fellinger. En av årsakene til at fellingen ble langt bedre i høst, var at det var dyr i de fleste kommunene de første jaktdagene. I tillegg var virkningen av fredningssonene god, både mot Ullensvang og Eidfjord. Reinen bølget mer øst-vest i år, og langt inn i Hordaland. Og vi hadde dyr nord i Eidfjord, flere enn på mange år, opplyste Svein Erik Lund.
7 «radiosimler» felt
Ragnar Ystanes, nestleder i Ullensvang fjellstyre, sa seg helt enig i at fredningssonene virket som planlagt.
- Det var forskjell på vandringene i år mot tidligere. Vi så også at flokker som ble påskutt utenfor sonene, trakk inn igjen i sonen. Det beklagelige i år var at 7 simler med sender ble skutt. Jegerne som stod for disse fellingene, ble spurt. De fleste så senderne, men valgte likevel å skyte. Dette må vi sette en stopper for! mente Ystanes som ellers opplyste at fjellstyrene i Hordaland fortsetter diskusjonen om fredningssonene i løpet av etterjulsvinteren.
- Vi bør få en korridor helt fram til Eidfjord, men for å greie det, må vi få med de private grunneierne. Fredningssonene har hatt en stor positiv effekt. Jeg håper at ordningen både blir forlenget og utvidet, røpet Ystanes.
Olav H. Opedal, leder i villreinnemnda for Hardangerviddaområdet, sa seg helt enig med Ystanes i at det må gjennomføres tiltak for å stoppe framtidige fellinger av simler med GPS-sendere.
- Det vil koste cirka 250 000 kroner å merke 7 nye simler. «Stengeregimet» på Riksveg 7 er det bærende elementet i merkeprosjektet. Nå må samtlige rettighetshavere informere sine jegere om hensikten med radiomerkingen – og samtidig presisere at radiosimlene må få gå i fred! Ta med denne oppfordringen hjem, påpekte Opedal.
«Sone-diskusjon» i øst
Hans Jørgen Jahren, daglig leder i Øvre Numedal fjellstyre, opplyste at fjellstyret er innstilt på å videreføre ordningen med fredningssonen, også neste høst, og som i år – de første fjorten dagene av jakta.
- Det er ganske stor uenighet om denne fredningssonen hos oss. Mange av våre villreinjegere mener at de ikke har den samme friheten som de hadde før. Men vi må forklare hvorfor, og det skal vi gjøre blant annet når det arrangeres jegerkafé, lovte Hans Jørgen Jahren.
- Vi kommer til å fortsette med sonen, også neste år. Våre jegere har respektert og fulgt vedtaket om fredning, opplyste Tore Vikan, styreleder i Opdal Renkompani, for øvrig den eneste private aktøren med grunn i «fredningssonene» på Hardangervidda.
Kilde: Norsk Villreinsenter
Kommentarer