Jervetelleren er lansert

I Norge overvåkes jerven hovedsakelig med to metoder; ved innsamling av ekskrementer, hår og urin for DNA-analyser, og ved å registrere  jervekull i tidligere kjente og nye hilokaliteter.

Feltregistreringen av jervekull pågår på våren og sommeren hvert år og utføres av Statens naturoppsyn (SNO). Nye kull meldes videre til Rovdata som oppdaterer jervetelleren.

– Publikum har full innsikt i registreringsarbeidet på jerv i Norge ved at jervetelleren oppdateres fortløpende etter hvert som kull meldes inn av SNO, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.

62 kull i fjor

Det er i overvåkingen et spesielt fokus på registrering av jervekull, siden Stortinget har fastslått et nasjonalt bestandsmål på 39 årlige kull i landet. I fjor ble det registrert 62 jervekull i Norge. (Les mer her: bestandsstatus). Det er ett kull mer enn hva som ble rapportert i fjor høst. (61 jervekull påvist)

– Fjorårets tall har steget med et kull etter at det ble kjent at et viltkamera ved en foringsautomat for fjellrev dokumenterte en yngling i Møre og Romsdal i juli i fjor, forklarer Kindberg. Les mer i Rovdatas brev til Miljødirektoratet.

Du kan bidra i jerveovervåkingen

Dataene i jervetelleren er foreløpige og basert på vurderinger i felt av SNO. De vil bli kvalitetssikret av Rovdata når sesongen er over, og Rovdata vil 1. oktober publisere en endelig oversikt over påviste kull i Norge i 2020.

Du kan bidra i registreringsarbeidet på jerv ved å melde fra om observasjoner av flere jerver i lag, enten direkte på telefon til SNO lokalt eller via Skandobs på app eller internett.

Basert på antall registrerte kull de tre siste årene ble den norske bestanden beregnet til å bestå av 334 voksne individer i 2019.

Fakta om overvåkingen av jerv:

• Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
• Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
• Det anvendes to metoder i overvåkingen; den ene går ut på å registrere hvor mange valpekull som blir født hvert år. Den andre innebærer DNA-analyser av innsamlede ekskrementer, hår og urin fra arten.
• Resultatene brukes blant annet til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
• Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser i Norge på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
• SNO står hovedsakelig for innsamlingen av ekskrementer og hår i felt, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre. 
• DNA-prøvene fra hele landet analyseres ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim.
• Resultatene fra hiregistreringene publiseres i en nasjonal rapport 1. oktober hvert år.
• Tallene blir også sammenstilt med svenske resultater og publisert i en felles skandinavisk rapport 1. november hvert år.