Menu

Vandringsmønster hos sjøørret og sjørøye

  • Skrevet av 

Imens fangstene av sjøørret har økt i nord, er sjørøyefangstene redusert. Å vite hvor fisken oppholder seg til forskjellige tider er essensiell kunnskap for en forsvarsmessig forvaltning av artene. 

Master i i biologi Jenny Jensen ved AMB forsvarte den 20.9.2013 offentlig for ph.d.-graden i naturvitenskap, avhandlingen:

"The seasonal migratory behaviour of sympatric anadromous Arctic charr and brown trout"

 

Sjørøye og sjøørret i nordlige områder ble studert med mål om å øke kunnskapen om vandringsmønstret til disse artene, dels for å kunne drive kunnskapsbasert forvaltning, men også for å øke den biologiske forståelsen relatert til f.eks. mellomartsforskjeller og miljøfaktorer som påvirker fiskens vandringer. I tillegg ble det undersøkt om fiskemigrasjoner kan bidra til spredning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris mellom vassdrag.

Avhandlingen tar for seg vandringsmønstret til sjøørret og sjørøye i nordlige områder. Spesielt ble det fokusert på fisk fra elver uten tilgang på innsjøer, og også på atferden til disse artene i sjøen om sommeren. Begge artene har lignende livssykluser, men allikevel er det registrert en minking i fangstene av sjørøye men ikke sjøørret. Disse artene er derfor meget interessante å sammenligne. Det viktigeste funnet fra graden er at både sjørøye og sjøørret kan oppholde seg i sjøen om vinteren. Mest sannsynlig er det tilgangen på gode plasser å overvintre i elven som avgjør om fisken vandrer til havet eller ikke. Om sommeren var temperaturen viktig for hvor i sjøen fisken oppholdt seg, der røya foretrakk kaldere kystområder enn ørreten. Denne forskjellen i foretrukket temperatur indikerer at artene kanskje kan påvirkes forskjellig av klimaendringer. Avhandlingen viser også at disse artene kan ha spredt lakseparasitten Gyrodactylus salaris mellom elver i Lyngenfjorden.

Jenny Jensen er født og oppvokst i Kolsva i midt-Sverige. Hun studerte til en bachelor ved Göteborgs Universitet, og fortsatte på en master og videre også en doktorgradsutdanning ved Universitetet i Tromsø. Forskningsinteresser inkluderer migrasjoner, laksefisk, parasitologi, livshistoriestrategier, økologiske interaksjoner og telemetri.

Sjørøye

Sjørøya (Salvelinus alpinus) er viktig for sportsfiske i Norge, og har dermed stor betydning for friluftsliv og rekreasjon. Det er registert totalt 107 vassdrag som har, eller har hatt, sjørøye. Av disse er tre bestander tapt, en truet, to sårbare, sju redusert og 86 lite påvirket, mens åtte har usikker status. Sjørøya lever sammen med laks og sjøørret i de fleste vassdragene.

Utbredelse

Sjørøya lever i Nordland, Troms og Finnmark, og på Svalbard. Grensa går ved Bindalen i sør, og den er antatt å være bestemt av temperaturer i havet. Arten veier vanligvis mindre enn to kilo, men kan komme opp i fire til fem kilo i enkelte elver.

Likhetstrekk med sjøørreten

Sjørøya har mange likhetstrekk med sjøørreten. Bestandene består både av fisk som vandrer til havet (anadrom), og individer som blir igjen i vassdraget (stasjonær). Det varierer også mellom vassdragene hvor mange fisk som vandrer, og det blir flere jo lenger nord du drar.

Sjørøya blir, som både laksen og sjøørreten, til smolt før den vandrer ut i sjøvannet. Tidspunktet og antallet som går ut varierer mye. Som regel skjer utvandringen i mai og juni, men også så sent som i månedsskiftet juni-juli på Svalbard. Alderen ved utvandringen er høyest lengst nord i leveområdene. Den er fra ti til tolv år på Svalbard.

Vender tilbake til samme vassdrag

Røyene som vandrer ut, og som senere gyter i samme vassdrag, kommer vanligvis tilbake til samme vassdrag hvert år, til forskjell fra sjøørreten som godt kan vandre til andre vassdrag noen år, for så komme tilbake å gyte i hjemmevassdraget. Imidlertid er det kjent at både sjørøye og sjøørret vandrer til, og gyter i, andre vassdrag enn hjemmevassdraget.

Etter to til tre år med vandring mellom sjøvannet og vassdragene blir sjørøya kjønnsmoden. Da er hannene cirka 25 cm og hunnene fra 30, til 35 cm.

Sjørøya gyter i ferskvann om høsten og eggene klekkes om våren. I motsetning til sjøørreten foregår gytingen stort sett der innsjøer er tilgjengelig fra vassdragene. Gytetidspunktet kan variere med opptil to måneder innenfor samme område.

Knyttet til kysten

Oppholdet i sjøen varer vanligvis fra 30, til 50 dager. Arten er også i enda større grad enn sjøørreten knyttet til de nære kystområdene våre, og den vandrer derfor sjelden mer enn 20 til 30 kilometer fra elva hvor den vokste opp.  

Under det første oppholdet i saltvann vokser den mye, vekten øker med 75 prosent i snitt og lengden med to til fire cm. Dette varierer imidlertid mye mellom vassdragene. Bare 15 til 30 prosent overlever den første sommeren i sjøen. Av individene som er større og eldre, overlever 75-85 prosent.

Etter oppholdet i fjordene vandrer sjørøya tilbake til ferskvannet i vassdragene for å overvintre og gyte.

Kilder: 

- Miljødirektoratet

- Universitetet i Tromsø

Kommentarer

Tilbake til toppen

LES OGSÅ

Følg oss