Høsten er den egentlige skalldyrsesongen

Tall fra Havforskningsinstituttet viser at kongekrabben er mest kjøttrik om høsten og bør fiskes senhøstes for å oppnå best mulig kvalitet.

– Det er et paradoks at vi selger minst kongekrabbe når den er på sitt beste. Høysesongen i butikk er når det er lavsesong i havet, sier Espen Lie, kokk og leder av Menylauget.

*Undersøkelsen er gjennomført av Norstat i september 2014, blant et landsrepresentativt utvalg av befolkningen, på vegne av dagligvarekjeden Meny

Se kokkens kongekrabbeoppskrift nederst i saken.

60 000 kilo krabbeklør
Kommersielt kongekrabbefiske ble åpnet i 2002 og den russiske krabben ble raskt en folkefavoritt, selv om den var dyr. Med årene har prisen gått kraftig ned og omsetningsvolumet vokst seg større enn noen gang før.

– De tre siste årene har kongekrabbesalget økt med 154 prosent. I 2013 solgte 57.000 kilo kongekrabbeklør. Det tallet øker til 60 tonn neste år, sier Lie.

Kongekrabben blir på russisk kalt Kamtsjatkakrabbe, mens den Nord-amerikanske varianten heter King Crab.

Klør etter kongekrabbe
Det er folk i Nord-Norge og Oslo som knekker flest kongekrabbeklør årlig. Her sier en av tre at de spiser delikatessen én eller flere ganger i løpet av året, mot en av fem i Midt-Norge og Vestlandet.

– Kongekrabben er ikke lenger en uoppnåelig og rådyr delikatesse. Et mer liberalt fiske har gjort denne fantastiske råvaren tilgjengelig i fiskedisker landet over, og det er nå den er på sitt aller beste, sier Lie.

Kongekrabben inntok norskekysten tilbake på 1960-tallet, etter at den daværende Sovjetunionen satt ut krabben i farvannet rundt Murmansk. Derfra har den «adelige» krabben vandret ned til den øvre delen av kysten i Nord-Norge.

Fakta om kongekrabbe:
Latinsk navn: Paralithdodes camtschaticus
Utbredelse: Langs kystområdene i det sørlige Barentshavet, på dyb fra ca. 5-400 m, avhengig av årstid.
Størrelse: Blir sjelden over 8 kg, skjoldlengde på 2-23 cm i norske farvann
Føde: Bunndyr og planter. Børstemark og små muslinger står øverst på listen over byttedyr
Kilde: Havforskningsinstituttet

Grønn ertesuppe med kongekrabbe, soya og løksmør:
4 personer

Kongekrabbe
400 gram renset kokt kongekrabbe (Prøv å beholde bitene så hele som mulig)
Smør til steking
Salt og pepper
Del krabbene i pene biter og stek de i litt nøttebrunt smør på middels varme så de får en jevn, fin og gylden overflate (ca 2 – 3 minutter.) Krydre med pepper.

Ertesuppe
500 gram frosne grønne erter
½ stk løk
2 ss olje
6 dl kylling eller grønnsakskraft
3 ss usaltet smør
saften av ½ sitron
salt og pepper

Fres løk i oljen til den er blank, tilsett erter og kraft og kok opp. Kjør suppen blank og glatt i en blender, tilsett smøret mens du kjører, smak til med sitronsaft, salt og pepper.

Soya og løksmør
4 ss godt smør
2 ss soyasaus
2 stk finhakket sjalottløk
1 ss finsnittet gressløk

Varm smøret i en panne til det er nøttebrunt, tilsett løken, rør om og varm til løken er mør. Tilsett soyasaus og ha i gressløken rett før servering.

Anrett krabbekjøttet oppå ertesuppen i en suppeskål, topp krabbekjøttet med soyasmøret (Pass på å blande godt så du får med både løk, soya og smør).
Kilde: Espen Lie, kokk og leder av Menylauget