Bjørner med østlig opphav påvist i Sverige for første gang

Prosjektet er et internasjonalt samarbeid og hovedmålet var å studere genetisk utveksling mellom den skandinaviske bjørnebestanden og nabobestanden i Finland.

Hos bjørn kan hanner vandre over store avstander, mens binner holder seg i nærheten av området hvor de ble født. Derfor var det naturlig  å fokusere på hanner. DNA-data for 924 hannbjørner ble inkludert i studien og dette er første gang et såpass omfattende datasett, samlet fra store deler av utbredelsesområdet i Nord-Skandinavia og Finland, er brukt.

Til tross for en raskt ekspanderende bjørnebestand i øst (Finland), har tidligere studier i svært liten grad dokumentert innslag av østlige gener i Skandinavia. Unntaket har vært Pasvikområdet, der bjørnene er nært tilknyttet bestanden i Nord-Finland.

Genetisk utveksling mellom øst og vest

I den nye studien kunne forskerne for første gang dokumentere bjørner med østlig opphav også i Nord-Sverige. I tillegg hadde enkelte individer en DNA-profil med innslag av både østlige og vestlige gener, noe som tilsier at hanner og binner med ulikt genetisk opphav har paret seg og fått avkom.

– Dette tyder på at bjørnebestandene i Nord-Europa ikke er genetisk isolert, som antydet i tidligere studier. Derimot ser vi at det er god flyt av gener mellom Nord-Sverige og Nord-Finland, sier Alexander Kopatz, genetiker og bjørneforsker ved Norsk institutt for naturforskning. 

– Utvekslingen av individer og gener er høyest fra Nord-Sverige til Finland, men også tilstrekkelig fra våre østlige nabobestander til Sverige for en genetisk levedyktig bestand i Skandinavia. Rundt fem bjørner med østlig opphav per generasjon bidrar med avkom i den skandinaviske bjørnebestanden, utdyper Kopatz.

Bestander i ferd med å vokse sammen

Svenske bjørner bidrar også i oppbyggingen av bjørnebestanden i Nord-Finland. Dataene tyder på at anslagsvis 30 bjørner vandrer fra Skandinavia og etablerer seg i Nord-Finland per generasjon.

– Dette er et betydelig bidrag og viser at utvandrede skandinaviske bjørner er viktig for oppbygningen av bjørnestammen i Nord-Finland, sier Kopatz.

De to tidligere isolerte bjørnebestandene er altså nå i ferd med å vokse sammen. Ekspansjonen av begge bestander, bade i antall og utstrekning, er et godt eksempel på hvordan bestander av store rovdyr gjennom sin vandringsadferd kan redusere genetisk isolasjon.

– Dette understreker muligheten for, og viktigheten av, en grenseoverskridende overvåking av bjørnebestander, avslutter Kopatz.

Du kan lese hele rapporten her.