Flere jakter på Mikkel Rev

På 1970-tallet ble det skutt rundt 50 000 rødrev i året i Norge, men jaktformen fikk seg en knekk da reveskabb herjet på 80-tallet. Siden årtusenskiftet har det blitt skutt rundt 20 000 årlig.

Men de siste to-tre årene har antallet skutte rødrev steget merkbart igjen.

– Jakten starter 15. juli, og vi ønsker utviklingen velkommen. Revene spiser det de kommer over av egg og killinger og begrenser utbredelsen av mange andre arter i naturen. Bestanden av rødrev holdes kunstig høy på grunn av menneskelig aktivitet, sier Jo Inge Breisjøberget i Statskog.

Rever finner mat i søpla til et økende antall hytter. Det skytes mange flere elg og hjort nå enn for et par tiår siden, slakteavfallet blir revemat. Det samme gjør kadaver fra beitedyr som tas av rovdyr. Hogstflater gir gunstige kår for mus, som betyr mer mat for Mikkel.

27 720 rødrev ble skutt i jaktåret 2011/2012, ifølge Statistisk sentralbyrå, en økning på 47 prosent fra to år før. De offisielle tallene for siste års revejakt er klare først i august, men landets største grunneier registrerer at de selger stadig flere jaktkort for smårovviltjakt.

– Revejakt er høyere oppe på agendaen enn tidligere. Jegere blogger om revejakt. Det holdes også flere kurs enn før, ikke minst i lokking, sier Breisjøberget.

Statskog fikk mye oppmerksomhet fra jegere og presse da de i 2010 gikk ut med oppfordring om å skyte rev. Forskere og jegerforeninger har oppfordret til det samme.

Krevende jakt

Rødrev spiser hare, skogsfugl og rådyrkillinger, men er også en av rypas største fiender. Varmere klima og høyere tregrense gjør at de tilpasningsdyktige rødrevene også trekker til fjells og er med på å fordrive fjellrev, som det finnes svært få igjen av i Norge.

Det er flere måter å jakte rev på. Lokkejakt øker i popularitet.

– Du sitter kamuflert på et åpent jorde eller en hogstflate, hvor du kan se reven komme. Spesialfløyter som hermer etter dyr i nød gjør reven nysgjerrig. Et angstskrik fra en hare er helt uimotståelig for rever, fløytelyden lokker til og med reveunger enda de kanskje aldri har vært på harejakt, sier Breisjøberget.

Revejakt er likevel krevende. Rødreven er veldig skeptisk og det kan bli mye prøving og feiling før man lykkes..

– Vi får en del henvendelser om skuddpremier som virkemiddel for å rekruttere jegere, men vi ønsker å flagge at revejakt er en fullverdig jaktform, ikke skadedyrjakt. Som ryktet sier, er reven en luring. Hvis du blir god på revejakt, kan du regne deg som en fullbefaren jeger, sier Breisjøberget.

Rekrutterer aktivt

Flere steder i landet er det også satt i gang målrettet jakt på rødrev. I midtre deler av Hedmark har fylkeslaget til Norges Jeger- og Fiskerforbund gående et femårig prosjekt for å øke revejakten. Blant annet vil de finne ut av om et høyt uttak av rødrev påvirker bestanden av rype, skogsfugl og hare. Å øke interessen for revejakt blant jegere, er også et mål.

– Vi gjennomfører kurs, opplæring og aktiviteter. Det finnes mange jaktformer på rev, som åtejakt, lokkejakt, hijakt og jakt med drivende hunder. Valgmulighetene fenger, sier jakt- og fiskekonsulent Christian Dufseth i NJFF-Hedmark.

I 2012 ble fangsten 708 rev som følge av prosjektarbeidet. Prosjektet kjøper revene av jegerne, og de gode skinnene selges videre til pelshandlere. Det tas prøver av skrottene som sendes til forskning og deretter destrueres.

Ifølge Dufseth begynner de å få draget på ungdommen.

– Vi ser at flere ungdomsmiljøer kjøper seg hunder med tanke på å trene dem til å bli gode revehunder. Det er viktig for oss som ønsker mer jakt på rev fremover, sier Dufseth.

De som promoterer revejakt skilter med flere fordeler, som at jaktsesongen er lang og at det ikke er kvoter på rødrev. Jakta er også mye billigere enn annen jakt. Et smårovviltjaktkort hos Statskog koster for eksempel 100 kroner og gjelder i ett år.

Lite forskning

Til tross for at de har en nøkkelrolle i forhold til bestanden av andre dyrearter, forskes det veldig lite på rødrev.

– Merking med GPS-sendere ville gitt oss mye verdifull informasjon, men rødrev er veldig vanskelig å fange i live. Rever er skeptiske til innretninger av forskjellige slag og går sjelden i feller. Det er lettere å merke gaupe enn rev, sier Breisjøberget.

Statskog etterlyser mer forskning på rev, og da i stor skala.

– Det har så langt vært vanskelig å få midler til reveforskning. Det må også gis tillatelse til bruk av funksjonelle feller, som for eksempel gummierte fotsnarer, sier Breisjøberget.

Revejakta starter 15. juli og varer til 15. april.