Sykere elg i sør

Doktorgradsstudent Marit Nordløkken ved NTNUs Institutt for kjemi undersøker nå om en av faktorene kan være høye konsentrasjoner av tungmetaller.

Miljøgifter

– Mange tungmetaller lagres i lever og nyre. Jeg finner særlig mye kadmium, som har egenskapen at den lagrer seg i kroppen, både hos mennesker og dyr.

– Metallet er ikke akutt giftig, men mengden øker med alderen og kan på sikt framkalle helseproblemer og sykdom, forklarer Nordløkken.

Mengden av spesielt kadmium er faktisk så stor at en bør tenke seg om før en gafler i seg store mengder leverpostei og nyrepai fra slike dyr.

Geografisk variasjon

Til nå har Nordløkken gransket levra fra om lag 600 dyr. Prøvene blir i all hovedsak levert av jegere – det hører med til sjeldenhetene at elg sjøldør. Hun samler også inn opplysninger om slaktevekt og alder.

Slik ser hun at størrelsen på elgen varierer geografisk, og at elgene er større dess lenger nord de lever.

For eksempel er elg fra kyststrøk i Nordland og Troms mye større og tyngre enn søringene, mens trønderelgen er sånn midt imellom.

Så kan en undre på hvordan i all verden forskerne kan finne ut hvor gamle dyra er. Jo: De teller årringer i tennene, på samme måte som en teller årringer i trestammer. Eldste dyr de har undersøkt så langt, er ei ku på 17,5 år.

Forskjellige dietter

Det har lenge vært kjent at det er mer forurensning og at det samler seg opp større mengder tungmetaller på Sørlandet enn i resten av landet. Dette skyldes atmosfærisk langtransport fra resten av Europa hvor tungmetallene faller ned sammen med sur nedbør.

Verst utsatt er Agderfylkene og deler av Telemark. Dette området har dessuten mye granitt og gneis. Disse bergartene har dårlig evne til å nøytralisere sur nedbør.

– Det kan også ha betydning at elg lever på forskjellige dietter. Instituttet har et annet prosjekt som undersøker planter i Sørlandsregionen og vil gi ytterligere informasjon om tungmetaller i elgens beiteplanter, utdyper Torunn Berg og Trond Peder Flaten, som sammen med Eiliv Steinnes er veiledere i prosjektet.

Forskningen skjer i samarbeid med NINA, Norsk institutt for naturforskning, som overvåker bestandene av hjortedyr.