Har sjekket cirka 320 mil med gaupelinjer

Det er til sammen tegnet inn 1949 takseringslinjer i sju fylker i Norge, som hver er cirka tre kilometer lange. Linjene er i Nordland sør for Saltfjellet, Nord-Trøndelag, Hedmark, Telemark, Buskerud, Oslo og Akershus, og skal kontrolleres en gang hver vinter under gode sporingsforhold, i perioden fra 1. november til 31. januar.

Færre spor i Nordland

Med unntak av i Nordland er det ikke funnet vesentlige forskjeller i antallet sporkrysninger de siste to vintrene.

– I Nordland var det klart færre linjer med gaupespor fra i fjor til i år blant de linjene som er gått begge år, noe som kan tyde på en reduksjon av bestanden. Vår vurdering er imidlertid at det er gått for få linjer disse vintrene til at vi kan konkludere med at bestanden er redusert. Under halvparten av linjene er gått begge år, og det er for lite til at vi kan si at resultatene gir et godt bilde av bestandsutviklingen i området, sier Morten Kjørstad, leder i Rovdata.

Få linjer er gått

Sist vinter ble til sammen 55 prosent av linjene gått i de syv fylkene, noe som tilsvarer cirka 3200 kilometer. Andelen varierer fra 29 prosent i Oslo og Akershus til 68 prosent i Hedmark.

– Målsettingen er at alle linjer skal gås hvert år, og det er også en forutsetning for at metoden kan gi gode svar på gaupebestandens utvikling fra det ene året til det andre i områdene. Vi vil derfor vurdere endringer i metodikk, og diskutere muligheter for justeringer i gjennomføringen av registreringsarbeidet med Norges Jeger- og Fiskerforbund, sier Kjørstad.

Det er flere årsaker til at linjer ikke er gått i områdene, blant annet har ustabilt vær og dårlige sporingsforhold vært en utfordring i noen områder.

Finner familiegrupper

Arbeidet i fylkene gir likevel nyttige resultater for overvåkingen av gaupe. Takseringslinjene er ofte plassert i vanskelig terreng og i områder som ikke er typiske utfartsområder.

– På den måten bidrar sporingene til NJFF til at vi får inn registreringer av familiegrupper av gaupe, som vi kanskje ellers ikke ville fanget opp. Dette fører til mer presise bestandstall for arten, forklarer Kjørstad.

Takseringslinjene er plassert der man ut fra erfaringer lokalt forventer at det er størst sjanse for å finne gaupespor. Dette vil ofte være bratte dalsider der gaupene legger dagleier, i forbindelse med kjente vandringsruter for gaupe og i forbindelse med lokale konsentrasjoner av rådyr.

Før kvotejakta i 2013 ble det registrert 59 familiegrupper av gaupe i Norge, og dette er under bestandsmålet på 65 familiegrupper som Stortinget har bestemt.

Her kan du lese hele rapporten fra sist vinters sporing av gauper langs takseringslinjer i Norge:
NINA Rapport 985. Gauperegistrering i utvalgte fylker 2013