Det nye normale
Boka «Det store snørøveriet» er så vidt jeg vet ikke skrevet ennå. Men jeg ser ikke bort fra at en av dagens unge gutter eller jenter bestemmer seg for å skrive den boka en gang. Hvorfor? Fordi vi risikerer at mer eller mindre snøfrie vintre, i løpet av en generasjon eller to, kan bli det normale for nordmenn i de største byene og i lavlandet langs kysten.
I forrige uke arrangerte Miljødirektoratet et seminar om framtidas vinter sammen med Skiforbundet, Skiforeningen, Alpinanleggenes landsforening, Innovasjon Norge og NHO Reiseliv.
Tidlig på dagen presenterte forskere kunnskapen vi har om hvordan snømengdene har variert gjennom det siste århundret i Norge, og hvor mange døgn med snø vi kan forvente oss på ulike steder i landet framover.
Forskjell på høyt og lavt
Kort oppsummert forteller kunnskapen oss dette: Høyt til fjells vil det være snøsikkert fram mot århundreskiftet, men i lavlandet der de fleste av oss bor, kan vi få mange år på rad uten (naturlig) skiføre. Hvor mange snødager vi mister – enten det er i fjellet eller i lavlandet – avhenger av hvor mye verden kan begrense utslippene av klimagasser.
Mindre snø til påske: Figuren viser sannsynligheten for påskesnø. Grønt = 0-20 prosent sannsynlighet. Mørkeblå = 81-100 prosent sannsynlighet. Bildet til venstre er snittet for perioden 1971-2000. De to neste viser framskrivingene for periodene 2031-2060 (midten) og 2071-2100 (høyre) med fortsatt høye utslipp av klimagasser (IPCCs RCP 8.5-scenario). Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat.
Men hva så? Når sant skal sies, er færre dager med skiføre i Norge trolig en av de mindre alvorlige konsekvensene av klimaendringene i et globalt perspektiv. Men vinteren er viktig for oss i Norge. Kanskje er det snøen og vinteren som har formet oss nordmenn, kulturen og identiteten vår, mer enn noe annet. Den er viktig for naturmangfoldet og folkehelsa, julestemningen og norske påsketradisjoner, og den generer viktige inntekter i mange kommuner.
Naturen, humøret, helsa og lommeboka
Under seminaret spurte vi noen av dem som er aller mest opptatt av vinteren – idretts- og friluftslivsorganisasjoner, reiselivet, sportsbransjen og norske kommuner – om hva det vil bety å miste det meste av snøen der de fleste av oss bor. Hva har vi egentlig å tape? Eller en mer positiv tilnærming: Hva har vi å vinne på gjøre alt vi kan for redde så mye som mulig av vinteren?
Dette er noen av svarene vi fikk:
«Snø der folk bor er kanskje hovedgrunnen til at vi er verdens beste skinasjon» Erik Røste, president i Skiforbundet.
«Det er de snøtunge granene, det er sporene som går gjennom marka, det er det som gjør vinterfriluftslivet så sterkt.» Erik Eide, generalsekretær i Skiforeningen.
«Varehandelen i Gol er dobbelt så stor per innbygger som landsgjennomsnittet. Det er ikke fordi golingene handler så veldig mye. Det er fordi vi reiser til fjells, og da legger vi igjen kroner andre steder enn bare i alpinanleggene.» Hilde Charlotte Solheim, frilanser og tidligere direktør i Virke Reiseliv.
«I mitt nabolag er det skileik, og der har barna mine vært med noen år. Den skileiken er jo barmarkstrening, ganske mye. De trenger skidress omtrent sju uker i året, ellers kan de ha oljehyre fra Helly Hansen.» Kjetil S. Østli, forfatter og journalist.
«I januar var det en kald periode på 14 dager, og da var det stappfullt i alle butikkene i Oslo-området. Men i de to ukene før og etter, var det helt tomt.» Bård Kristiansen, administrerende direktør i Sportsbransjen AS.
«Det er ikke bare at snøsesongen har blitt kortere. Det blir mindre blåswixføre og mer klisterføre.» Dagrun Vikhamar-Schuler, Meteorologisk institutt, om snøforholdene i Nordmarka.
«Vi blir alle gladere og blidere når snøen kommer etter en lang mørk høst. Og vi vet ikke helt hvor mye det påvirker humøret vårt før det er borte.» Hilde Charlotte Solheim.
Klar trend: Fra 1890 til 2015 har det blitt omtrent 45 færre dager med skiføre på Bjørnholt i Nordmarka. Kilde/illustrasjon: Meteorologisk institutt.
Vil du høre alt som ble sagt, finner du alle innleggene og debattene i opptak her. Seminaret viste med all tydelighet at konsekvensene er mange og potensielt alvorlige. Men det viste også at det ikke var noen av aktørene på scenen denne dagen som har resignert eller tror at nordmenn skal slutte å gå på ski med det første.
Det viktigste tiltaket
Aktiviteten i skiløypene og heisanleggene rundt omkring i landet er større enn noen gang, blant annet fordi de blir flinkere til å lage sin egen snø. Skiforbundet og Skiforeningen har ulike prosjekter på gang for å tilpasse seg framtidas vinter, med mer effektive snøkanoner og løyper som trenger mindre snø. Og i likhet med alle de andre debattantene på Litteraturhuset er de soleklare på hva som er det aller viktigste tiltaket for å bevare vinteren i lavlandet: Å kutte klimagassutslippene.
La oss håpe at «Det store snørøveriet» – historien om hvordan den hvite vinteren ble fratatt nordmenn i store deler av landet i overskuelig framtid – ikke blir en trist «true crime»-bok på bestselgerlistene en gang i framtida. En del av skaden er allerede skjedd, men fortsatt er det slik at vi kan redde mye av vinteren hvis verden lykkes med å holde oppvarmingen godt under 2 grader og jobbe for å begrense den ned mot 1,5 grader, slik landene ble enige om i Paris.
Med ønske om en snørik og god påske!
Ellen
PS: Vil du lese mer om dette, anbefaler jeg Kjetil S. Østlis artikkel på Harvest.
Kommentarer