Nå dukker streifulvene opp

En av de merkede Slettås-ulvene har nå vandret ut av ulvesonen. På denne tiden av året vil mange ungulver vandre ut fra revirene sine og dukke opp i områder utenfor ulvesonen.

Når ungulver drar ut på vandring for å opprette egne territorier, kan de vandre over lange avstander på kort tid og dukke opp i områder utenfor ulvesonen.

– Disse ungulvene kan virke uredde da de gjerne eksponerer seg mer enn stasjonære, voksne ulver. Dette er normal, ungdommelig nysgjerrighet, unge ulver på søken etter eget territorium og en partner, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Vi ser allerede et eksempel på en slik ungulv blant de forvaltningsmerkede ulvene. Kartløsningen for merkede ulver er nå åpnet for publikum og viser at en valp fra Slettåsreviret de siste dagene har beveget seg nordover ut av reviret og ut av ulvesonen.

Utsnitt fra kartløsningen

Det røde merket er siste mottatte posisjon fra senderen til valpen fra Slettås (23. april). Ulvesonens grense er markert med lilla strek. Slettåsreviret er det grått skraverte området vest for Trysil.

Foreløpig oppholder ulven seg i et område hvor det tidligere har vært revirmarkerende ulv uten at det har forekommet skade på beitedyr.

– Vi vet lite om hvor denne eller andre ungulver kommer til å vandre. Vi har høy beredskap for å følge alle streifulvers bevegelser inn mot beitesesongen, sier Hambro.

Hensikten med kartløsningen er å gi forvaltning og beitedyreiere mulighet til å følge med hvis en merket ulv er på vei inn i et område utenfor ulvesonen hvor det beiter sau eller tamrein.

Posisjoner innenfor ulvesonen og innenfor revirene skjermes for å beskytte ulvene fra forstyrrelser i yngletiden.

Se kartløsningen og les mer om de merkede ulvene inne på www.miljodirektoratet.no

De fleste streifdyr kommer fra Sverige

Historisk har vi sett at streifdyr fra norske revir ser ut til å trekke inn mot kjernen av ulveområdet i Skandinavia, det vil si inn i Sverige. Og tilsvarende har vi sett at ulver som har vandret inn i prioriterte beiteområder i Norge har hatt sitt fødselsrevir i Sverige. Bakgrunnen for disse vandringene kan være for å øke den genetiske utvekslingen i bestanden.

– De fleste ulver som har blitt felt utenfor ulvesonen i sammenheng med skadesituasjoner i Norge har vist seg være streifulver fra Sverige, slik som ulven forårsaket store skader på Hadeland i fjor sommer. Det forekommer likevel at ulver fra norske revir trekker vestover eller nordover i Norge og gjør skade, sier Hambro.

Skadefelling kan bli aktuelt

Det er normalt sett en lav terskel for skadefelling i beiteprioriterte områder, men dette betyr ikke en null-toleranse for at ulv er tilstede før beitesesongen.

– I hvert enkelt tilfelle må det gjøres en konkret vurdering av skadepotensialet på husdyr og tamrein. Dette vil variere ut fra nærhet i tid til beiteslipp og hvorvidt ulven er fast etablert i området eller på vandring, sier Hambro.