Økning i påviste rovviltskader

De siste seks årene har antall påviste gaupe- og jerveskader på sau gått ned, og i 2013 er skadeomfanget for disse to rovdyrene omtrent på nivå med fjoråret. Ulv har imidlertid gjort mer skade i år i Sør- og Midt-Norge. Trenden i antall påviste bjørneskader har vært positiv de tre foregående årene, men nå er skadeomfanget nesten oppe på samme nivå som 2010.

Vurderer årsak til skader

Statens naturoppsyn (SNO), som er Miljødirektoratets feltapparat, blir gjennom beitesesongen tilkalt ved funn av skadet eller drept sau for å vurdere årsaken til skaden, og samme metode ligger til grunn for vurderingene i perioden fra 2008 til 2013. SNO presiserer at tallene som nå presenteres er foreløpige. Den endelige oversikten over omfanget av tap får vi først når fylkesmennene har behandlet søknader om erstatning for rovvilttap i slutten av desember.

– Dette dreier seg kun om de tilfellene så langt i år hvor sau har fått påvist rovviltskade. Erfaring viser at en begrenset andel av det reelle tapet blir oppdaget og rapportert i løpet av beitesesongen, sier avdelingsdirektør Kjartan Knutsen i SNO.

Reduserte bestander av jerv og gaupe

De tradisjonelt største skadevolderne på sau på landsbasis er gaupe og jerv. Skade påført av disse har gått jevnt nedover de siste seks årene, og dette har trolig sammenheng med at bestandene av de to rovdyrene er redusert. Gaupebestanden har gått fra 92 familiegrupper i 2009 til 59 familiegrupper før jakta i 2013. Det er under det vedtatte nasjonale bestandsmålet på 65 årlige familiegrupper.

Også antallet registrerte jervekull har gått ned fra 68 i 2012 til 44 i 2013. Av de 44 registrerte kullene i 2013 ble fire avlivet ved hiuttak. Nasjonalt bestandsmål for jerv er 39 årlige ungekull.

– Forvaltningen har fokusert på å felle og ta ut rovdyr, særlig i prioriterte beiteområder. Samtidig har vi vært opptatt av å bygge opp jegernes kompetanse. Resultatet er at man er nærmere bestandsmålet enn på lenge, og at skader på husdyr forårsaket av gaupe og jerv har gått tilsvarende ned, sier seksjonsleder Terje Bø i Miljødirektoratet.

Økning i bjørneskadene

Økningen i bjørneskader i 2013 gjelder i hovedsak Oppland øst for Gudbrandsdalen og trøndelagsfylkene. De fleste skadene har i år skjedd utenfor de tradisjonelle kjerneområdene for bjørn. At bjørneskadene varierer noe fra år til år skyldes til en viss grad tilfeldigheter, som hvor mange unge hanner som vandrer over grensen fra Sverige og hvor de tar veien.

De to siste årene har direktoratet gjort ekstraordinære uttak av bjørn på våren, med tanke på å begrense skader i prioriterte beiteområder. Effekten er imidlertid fortsatt usikker.

– De fleste bjørner vandrer mye om våren og rundt brunsten i mai/juni, spesielt unge hanner. Derfor er ikke bjørner som hadde tilknytning til skadeområdene i forrige beitesesong nødvendigvis i samme område påfølgende år, sier Bø.

Ulveskader påvirket av svenske forhold

I Sverige har flere ulver fått valper de siste årene. De unge ulvene forlater vanligvis flokken om våren og sommeren når de er ett til to år gamle, for å finne en make og opprette egne territorier. Spesielt hannene vandrer langt på leting etter en partner, og de forflytter seg raskt. Det betyr også at mange beveger seg over grensen mellom Norge og Sverige.

– Slike ungulver kan forårsake store skader om de kommer til områder med beitedyr. De siste årene har vi sett en jevn økning av påviste ulveskader i Norge, noe som i hovedsak skyldes økt rekruttering fra svensk side. Ulver som overlever vandringen vestover på våren/sommeren vandrer i mange tilfeller tilbake mot øst når det nærmer seg vinter, sier Bø.

I 2013 har unge ulver fra Sverige forårsaket mye skade i deler av Sør-Norge, særlig i Sør-Trøndelag og Oppland/Hedmark. Nord for Sør-Trøndelag er det ikke påvist skade av ulv i år.

Kilde: Statens Naturoppsyn